Marinemuseet

Marinemuseet i Horten er et av verdens eldste Marinemuseer og ligger på vakre Karljohansvern.

I utstillinger fortelles det om marinen og sjøforsvarets historie helt fra dansketiden, frem til i dag. Fra Tordenskjold til Forsvarets spesialkommando. Det er også mulig å besøke en ekte ubåt og en motorkanonbåt.

Det er et spennende aktivitetsrom for de minste, og i kafeen er det mulig å sette seg å nyte en kopp kaffe mens barna leker i Bamse-rommet.

Omvisning av grupper mot betaling kan avtales hele året, også utenfor åpningstiden.

Museet er stengt 1. mai, 9. mai og 17. mai. Se hjemmesiden til Marinemuseet. for mer informasjon.

 

 

 

Sjøfartsmuseet

På Sjøfartsmuseet kan du oppleve utstillingen Oppdagere og eventyrere. Utstillingen handler om åtte Larvikinger som har utfordret havet og naturkreftene mer enn de fleste. Deres ekspedisjoner har hatt ulike formål. Noen har reist for å bevise en teori eller oppnå et mål, andre har vært drevet av ren eventyrlyst. Alle har de gjennom sine reiser bidratt til å sette Larvik og Norge på kartet. I utstillingen kan du bli bedre kjent med mennesker som Oscar Wisting, Thor Heyerdahl* og Carl Anton Larsen, for å nevne noen.

I utstillingen «Krigsseilere fra Larvik» møter vi ti larviksgutter som seilte på verdenshavene under andre verdenskrig, og som opplevde bombinger og torpederinger. Opplev også utstillingen «Hvalfangstbyen Larvik». Hvalfangsten var en av Vestfolds viktigste næringer. Denne utstillingen forteller om Larviks historie som hvalfangstby.

Familieaktiviteter: Aktivitetsrom for barn i sommersesongen.

Sjøfartsmuseet holder åpent om sommeren. Utenom sommersesongen holdes det åpent ved arrangementer og etter avtale.

*Thor Heyerdahl-instituttet tilbyr i samarbeid med Larvik museum en VR-opplevelse – et spill om Thor Heyerdahl i Sjøfartsmuseet i Larvik.  

Ellers i året kan du oppleve arrangementer og foredrag i salen som gir deg et maritimt bakteppe med utsikt mot Larviks eldste offentlige kai, Skottebrygga.

Se også Herregården og Larvik museum.
Du kan besøke alle tre museene på samme billett. Skal du innom Herregården må du betale prisen oppført der.

Herregården

Bygningen ble påbegynt i 1674, og sto ferdig til Gyldenløves tredje bryllup i 1677. 
Herregården står som et eksempel på kontinental 1600-talls barokkarkitektur i Norge, samtidig som bygningen er preget av norske byggetradisjoner. Interiørene viser i tillegg til de enestående utsmykningene i regencestil, også senere stiluttrykk fra 1700- og 1800-tallet. Opprinnelig lå Herregården utenfor byens grense, omgitt av en stor hage som strakte seg helt ned i sjøen i sør. Herregården ble fredet i 1923, og er i dag en del av Larvik Museum.

Stengt pga restaurering sommeren 2025.

I sommersesongen fra midten av juni til midten av august er Herregården åpen hver dag med familieaktiviteter og vandringer i grevens gemakker. På turen rundt i bygningen får du høre spennende historier om grever, grevinner, folk og fe.

Gjennom året huser Herregården en rekke kulturarrangementer.

I østfløyen finnes den populære herregårdskafeen med salg av kaffe og lapper, og i andre etasje kan du se den gamle skolestua som vitner om tiden da Herregården fungerte som skole.

En helhetsplan for bevaring og restaurering av anlegget og uteområdene er under utarbeidelse.

Akantus-prosjektet

Herregården i Larvik, Herregårdshagen, Gamle Mesterfjellet skole, Herregårdssletta og Herregårdsbakken.

På bakgrunn av nesten 20 års samarbeid om Herregården har Larvik kommune og Vestfoldmuseene opprettet et felles prosjekt som har fått navnet «Akantus». Navnet spiller på akantusornamentikk som var et mye brukt motiv under renessansen og barokken, men som også er utgangspunktet for rosemalingen. I Herregården finnes akantusmotivet i den malte dekoren og på den bevarte søylen fra Gyldenløves steinslott. Akantusmotivet går dessuten igjen på det kjente bykartet over Larvik fra ca. 1690.

Den felles ambisjonen for Akantus-prosjektet er å fremheve og styrke grevskapshistorien gjennom forskning og formidling, som attraksjon, som en kraft i byutviklingen og som en samskapingsarena.

En utendørs kunstutstilling laget av Verket kan oppleves nå i sommer.

Utenom sommersesongen er Herregården åpen for publikum etter avtale. Arrangementer foregår hele året, men kun ved spesielle anledninger på vinteren.

Se også Larvik museum og Sjøfartsmuseet i Larvik.
 

Besøkssenter Færder nasjonalpark

Bli kjent med livet over og under havoverflaten i Færder nasjonalpark! Besøkssenterets oppgave er å formidle kunnskap om Færder nasjonalpark. Dette gjøres gjennom undervisning til barnehager og skoler, en rekke arrangementer gjennom året, utstillinger ute og inne, Pelle Strands barneprogram og gjennom sosiale medier. Alt er gratis!

ARRANGEMENTER OG AKTIVITETER

Bli kjent med Færder nasjonalpark gjennom lek og læring sammen med maskoten Pelle Strand!  Foruten utstillinger og aktiviteter inne på besøkssenteret tilbys det også en rekke arrangementer og guidede turer for store og små gjennom året – på Verdens Ende, Bolærne-øyene, Karlsvika naturskole og Krøkle på Hvasser. På sommeren er det daglig naturveiledning på uteområdet på Verdens Ende med mini-akvarium, krabbefiske, tang-hjørne og mer!

Følg med på Besøkssenter Færder nasjonalparks facebook-side

UNDERVISNING

Besøkssenter Færder nasjonalpark tilbyr gratis pedagogisk forankrede opplegg for barn i barnehage, og undervisning for elever ved barneskole, ungdomsskole og videregående skole. Basert på lek og praktiske aktiviteter undervises det i temaene natur og miljø, friluftsliv og kulturhistorie. De pedagogiske oppleggene er forankret i rammeplan og læreplaner. Naturveilederne kan ta imot barnehagebarn og elever på besøkssenteret, komme til barnehagen/skolen eller gjennomføre oppleggene i felt på et egnet sted i nærhetene av barnehagen/skolen.

Kan dette være noe for din klasse? Les mer på nettsiden, eller ta kontakt med naturveilederne Cecilie og Daniel på booking@ferdernasjonalparksenter.no.

UTLEIE OG KURS/KONFERANSE PÅ VERDENS ENDE
Fra besøkssenterets 360° panoramarom er det utsikt til det ikoniske Vippefyret & Færder Fyr, den spektakulære skjærgården og det unike landskapet i nasjonalparken. Dette gir gode rammer for en vellykket konferanse, seminar eller annet type utleie som jubileer, bryllup og vielser.

Restauranten Spiseriet Verdens Ende ligger i samme bygg og serverer kortreist og sesongvarierte måltider fra sitt kjøkken.

Mer info ved epost: heidi@ferdernasjonalparksenter.no eller mobil 970 22441.

OM FÆRDER NASJONALPARK
Færder nasjonalpark er opprettet for å verne landskap, naturtyper, arter og geologi og kystøkosystemer på land og sjø i et større område ved kysten i ytre Oslofjord. Færder nasjonalpark har et av de rikeste livsmiljøene i landet. Her finnes det sjeldne naturtyper som edelløvskog, kystfuruskog, strandenger og gammel slåttemark på land, og tareskoger, ålegrasenger, bløtbunnsområder og skjellsandområder i sjøen. Dette er leveområder for et mangfold av planter, dyr og insekter. Nasjonalparken skal også verne kulturminner, og gi mennesker plass til uforstyrrede naturopplevelser og enkelt friluftsliv.

Færder nasjonalpark omfatter 340 kvadratkilometer fastland, øyer, skjær og havbunn i Færder kommune. Nasjonalparken strekker seg fra Ormøy i nord til Færder fyr i sør. Øyene sør for Hvasser, samt Verdens Ende og Moutmarka inngår i nasjonalparken.

ÅPNINGSTIDER
Se åpningstider over.
Utvidede åpningstider i skolens ferier.
Stengt i julen og noen helligdager.
Skoleklasser og grupper tas imot uavhengig av åpningstid.

Slottsfjellsmuseet

Vestfoldtunet, som ligger på platået mellom selve Slottsfjellet og museet, ble anlagt på 1940-50 tallet som en typisk Vestfoldgård. Husene er flytta til tunet fra ulike deler av fylket. Et våningshus fra 1700-tallet, laftet tømmerbygning med svalgang fra 1600-tallet, fiskerens bolig, låve, smie, seteranlegg og Vestfolds eldste profane bygning, Heierstadloftet datert 1407. De fleste av bygningene er åpne for publikum ved omvisning.

I tilknytning til Vestfoldtunet ligger Seterkafeen, som har servering på sommeren.

I Vikinghallen i Slottsfjellsmuseet innendørsavdeling finnes Norges fjerde vikingskip, handelsskipet fra Klåstad. Det eneste bevarte vikingskip som er plassert utenfor Oslo. Utstillingen handler også om Osebergfunnet.

Museet har en egen utstilling om hvalfangstpioneren Svend Foyn, som ligger i tilknytning til Hvalhallen. Hvalhallen rommer 7 hele hvalskjelletter, blant annet verdens største bevarte blåhvalskjellett.

Slottsfjellsmuseet har flere rom som omhandler ulike deler av middelalderen. Skiftende utstillinger gjennom året både på museet og i Slottsfjelltårnet. Følg med på museets nettsider for ytterligere informasjon.

Omvisninger på museet
Slottsfjellsmuseet tilbyr omvisninger for store og små grupper og skreddersyr din museumsopplevelse, ta kontakt med Slottsfjellsmuseet for priser og informasjon.

Larvik museum

Larvik Museum er et kulturhistorisk museum som utforsker og formidler byens historie, med hovedvekt på grevskapstid, kulturmiljø og byutvikling.

To visningssteder

Larvik museum har visningssteder og utstillinger i Herregården og Sjøfartsmuseet. Herregården og Sjøfartsmuseet holder åpent i sommersesongen alle dager fra 11-16. Utenfor sommersesong er det åpent etter avtale.

Mer informasjon om Larvik museum finner du på Vestfoldmuseene.no.

 

Midgard vikingsenter

Midgard vikingsenter har stadig nye spennende utstillinger, som illustrerer ulike aspekter ved vikingtidshistorien. Lekeplass der både barn og voksne kan prøve seg på ulike vikingtidsaktiviteter, som bueskyting og kubbespill.

Borrehaugene
Senteret ligger ved de vakre Borrehaugene, som er blant Norges viktigste nasjonale kulturminner, og det historiske stedet inntar en sentral rolle i vikingtidens Europa. Gravfeltet har vært aktivt mellom år 600 og 900 e.kr. Ifølge Snorre Sturlason ligger den mytiske Ynglingeætten begravet her.

Områdets frodige natur og historiske sus gjør det til et yndet rekreasjonsområde for lokalbefolkningen, og et verdig reisemål for alle som er interessert i historie. Midgards guider tar deg med på en vandring i parken, og forteller deg om haugenes historie og hemmeligheter.

Gildehallen
I 2013 ble Gildehallen åpnet på Midgard. Hallen er en storslått rekonstruksjon av en av vikingtidens store festsaler.

Store deler av bygget er behandlet for hånd med tidsriktige redskaper, og vakre treskjæringer vitner om at vikingtidens utsøkte treskjæringskunst fortsatt er i live.

Bygget i seg selv er verdt et besøk, men med våre kyndige guider får du høre alle de spennende detaljene om bygget, og også om treskjæringene på stolpene, som hver forteller sin historie.

Her har du også en unik mulighet til å oppleve vikingtiden komme til live igjen, i form av et storstilt gilde. Vi serverer tidsriktig mat basert på kortreiste, økologiske råvarer som også var tilgjengelig i vikingtiden. Du får høre historiene om maten og råvarene, om Gildehallen og Borre, og vi kan også få i stand formidling skreddersydd til den enkelte gruppe.

Midgard legger vekt på deltakende formidling, og i Gildehallen blir det arrangert aktivitetsdager der man kan oppleve ulike aspekter ved forhistorien. Senteret tilbyr også aktiviteter for grupper på bestilling, slik som håndverk, matlaging, bueskyting, m.m.

Midgard vikingfestival arrangeres annethvert år, første helga i juli!
Kafé med nydelig utsikt over Borrehaugene, og et auditorium for foredrag, konferanser, m.m. 

For mer informasjon, besøk Midgard vikingsenter sin nettside.

Åpningstid torsdager 11-19 ved arrangementer. Se Midgard vikingsenter sine åpningstider. 

Jernverket Eidsfoss

På Jernverksmuseet får man servert historien og se resultatene: Imponerende jernovnskunst fra 1700- og 1800-tallet, samt solid støpejernhåndverk; saker og ting man kjenner igjen fra kjøkken og verksted.

Du kan også nyte hagen til historiske Eidsfos Hovedgård, oppdage Kulturstiens perler mellom røde verksbygninger, blå innsjøer og grønne trær, og støpe tinnsoldater under de myldrende markedshelgene.

Jernverket Eidsfoss er en del av Vestfoldmuseene. Stiftelsen Eidsfoss Industrihistoriske Samlinger driver Eidsfoss Jernverksmuseum sammen med Vestfoldmuseene.

For grupper og besøk utenfor åpningstider, ta kontakt. ​

 

Berger museum

Samlingshistorikk
Jørg Jebsen d.y. ble ansatt i Jens J. Jebsen & Co A/S i 1953 etter endt tekstilutdanning. Han fikk etter hvert erfaring fra de fleste av de prosessene råvarene gikk igjennom fram til ferdig produkt. Fra Jørg Jebsen tok over som disponent i 1970 og utover på 1980-tallet så han i større grad behovet for å ta vare på den historien som Berger og Fossekleven fabrikker var en del av, og startet så smått å samle og systematisere arkiv og gjenstandsmateriale. Særlig var det da Høie kom inn i bildet på eiersiden på slutten av 1980-tallet, og maskinparken ble modernisert ved at jacquardvevene gikk fra å være mekanisk drevet til drevet av digitale jacquardtopper, at de gamle skissene, patrontegningene og tekstilene fra den eldre tiden ble funnet fram fra kott og lokalenes kriker og kroker. Dette materialet har blitt arkivert, systematisert og etter hvert registrert.

Gjenstandsmateriale fra hjem, forenings- og idrettsliv på Berger har kommet til etter hvert. Alt er ikke ferdig registrert, og det er flere givere til samlingen, selv om det er Jørg Jebsen som har samlet mest.

Arkiv
Berger museums arkiv inneholder arkiver fra Berger og Fossekleven fabrikker, men også Berger skole, Foreningen Samhold, Berger Idrettslag, Berger Sparebank, Berger Husmorlag, Berger Musikkorps, Bjarne Hansen og Per Øivind Hansens arkiver fra deres trikotasjeindustri, Berger Tekstilarbeiderforening, Berger kirke og Berger gård. Arkivet belyser mange sider av Bergersamfunnet, og burde forskes på.

De første arkivboksene fra starten av Berger og Fossekleven fabrikker inneholder mye informasjon om forbindelsene til A/S Arne Fabrikker. Det var naturlig å benytte seg av kontaktnettet til Jebsenfamilien på Vestlandet og i utlandet, blandet man lett adressene Bergen og Berger. Det finnes derfor også Arnahistorie i Bergers arkiver. Dette er særlig viktig da A/S Arne Fabrikkers arkiver brant i den store bybrannen i Bergen i 1916, og Jebsenfamiliens historie er viktig i historien om industrialiseringen av Norge.

Arkivet fra Berger og Fossekleven fabrikker viser også utviklingen i over 122 års tekstilvirksomhet, når det gjelder mange viktige aspekter av industrialiseringen av Norge. Kraftutnyttelse, kompetanseutvikling, lønnsutvikling, teknologisk utvikling, markedsutvikling, fremveksten av fagforeningsliv, samfunnsplanlegging, omlegging fra patriarkalsk til kommunestyrt samfunn med mye mer.

Fusjonering, fisjonering, nedleggelse, oppkjøp osv. er vanlig innenfor industri, også innenfor tekstilindustri. Berger og Fossekleven fabrikker har også vært aktive i dette. Arkivet inneholder derfor ikke bare grossister og leverandører av tjenester og varer til Berger, men også dokumentasjon på annen norsk tekstilindustrivirksomhet. I og med at de fleste tekstilindustribedrifter la ned på 1950 og 60-tallet, og at det er få tekstilindustribedrifter som kan vise til så lang sammenhengende historie, er arkivet derfor svært viktig for å fortelle om norsk tekstilindustrihistorie.

Arkivet inneholder i tillegg et rikt mønstertegningsarkiv som viser norsk og europeisk designutvikling fra mønstre kjøpt i mønsteratelierer i Tyskland og Sverige, store norske designere, som blant andre Thorolf Holmboe, Ivar Klæboe og Inger Johanne Ramstad, og fast ansatte designere som Rolf Klæboe.

Gjenstander
I samlingen har museet eksempler på mønsterskisser som er kjøpt i atelierer i Tyskland og Sverige. Noen av dem kan dateres tilbake til før 1910. Mønsteratelierene rundt i Europa ble brukt av ulike tekstilprodusenter og mange av mønstrene ble brukt til alt fra pledd og møbelstoffer til tapeter. Det var også egne leverandører av patronpapir og hullkortremser, som var neste ledd i produksjonen fra skisse til ferdig produkt. Berger og Fossekleven fabrikk fulgte en europeisk tradisjon ved å kjøpe mønstre fra atelierer. En måtte til utlandet for å finne slike mønsterleverandører og på denne måten kunne de også følge de europeiske trendene.  Fra 1910-40 produseres mange flotte tekstiler på Berger i ulike stilarter basert på både norsk og utenlandsk design. En kan følge den stilhistoriske utviklingen fra europeisk og norsk Art Nouveau, Art Deco og modernismen. De fleste av mønstrene fra denne tiden ble kjøpt av tyske firmaer som Schlegel & Løwenstein og Albert Diettrich i Chemnitz, Hermann Rossbach i Mylau, og Richard Metzner i Gera, alle beliggende i byer i direkte forbindelse med det tyske tekstilindustrielle sentrum.

Følg med på arrangementer m.m. i kalender på museets nettside. Berger museum driver samdrift med Fossekleiva kultursenter

Aluminiummuseet

Opplev en utstilling som er like moderne og framtidsrettet som aluminiumindustrien.

Aluminiummuseet, som er en avdeling i Vestfoldmuseene, åpnet i 2002 og er det eneste i Norge som har fortalt den rike norske tradisjonen for videreforedling av aluminium. Museet formidler også industriens verdikjede og produktutviklingen fra den spede begynnelsen fram til dagens høyteknologiske virksomhet. 

I et spennende utstillingsarkitektonisk miljø med paralleller til innovasjon og utvikling, formidles metallets egenskaper og Holmestrands historie i et nasjonalt og globalt perspektiv.

Ved hjelp av moderne formidlingsmetoder, digitale løsninger og oppdatert design, ønskes publikum, uansett alder og kunnskap, velkommen til Aluminiummuseet.

Du kan kjøpe et felles årskort for alle Vestfoldmuseene. Dette kan benytte som inngang på alle museene.

Du kan lese mer på nettsiden.

Museet er stengt Kr. Himmelfart, 1. mai og 17.mai.