Lystlunden park

Lystlunden park har mange benker å slå seg ned på, en hyggelig andedam med mulighet for å mate endene og en gammel pavillion. Videre finner du skulpturer av Arne Durban og Ørnulf Bast her. Horten kommune har lagt ned mye arbeid i å utvikle parken. Nye griller er satt ut for allemennhetens bruk – så her er det bare å komme med kull, mat og pledd – og la pikniken starte i godt lag. På kveldsstid vil du kunne oppleve parkens spesielle lyssetting.

Lekeplass og eventyrverden
Parken har også en spennende lekeplass med gamle eiketrær der alvene bor. Om du trår forsiktig, og leter rundt trærne, vil du kanskje oppdage dem.  

Mangfoldig idrettsanlegg
Idrettsanlegget i Lystlunden park har stadionanlegg for fotball, rugby, kunstgressbane, bueskytterbane og flere treningsbaner for fotball.

Gave fra Marinen
Lystlunden ble gitt i gave til Hortens befolkning av Marinen i 1852 som park til rekreasjon og forlystelse. De fleste av innbyggerne i Horten var da en del av arbeiderne ved Marinens hovedverft (Karljohansvern).

I dag har Lystlunden park sin egen velforening, som aktivt jobber for å bevare parkens arealer og egenart for fellesskapets beste.

Horten kirke

Da marinens hovedbase startet flyttingen til Horten i 1818, hørte stedet inn under Borre prestegjeld. I 1852 fikk marinestasjonen sin egen prest og i 1853 startet byggingen av Horten kirke. Kirken var ferdig i 1855, og ble innviet 22. august det samme året.

Arkitekt L.H. Grosch har tegnet kirken. I 1865 ble Horten skilt ut fra Borre som egen menighet, og Kirken har tilhørt Horten kommune siden 1962. Maleren Harald Kihle malte kirkeinteriøret i 1925.

De store glassmaleriene i vinduene bak i koret med motiver fra Jul, Påske, Pinse og Det nye Jerusalem ble montert i 1992, og var en gave til kirken. De opprinnelige glassmaleriene ble ødelagt etter et tysk bombeangrep 9. april 1940.

Døpefonten er av Nordlands- granitt og laget av tukthusfanger fra "Slaveriet" på Akershus festning i Oslo.

Kirkens første orgel (15 stemmer) ble bygd av orgelbygger Brantzæg. I 1914 ble det et 18 stemmers orgel levert av orgelbygger Olsen- Jørgensen. Fasaden fra det første orgelet ble beholdt slik som den er i dag.
I 1958 ble det foretatt en restaurering av orgelet utført av Jørgensen. Instrumentet fikk da nytt spillebord, pedalklaviatur og krakk. Stemmene ble beholdt, bortsett fra to forandringer i pedal og 2. manual.

Kirken har 900 sitteplasser.

Borre kirke

Borre kirke er 1 av 160 bevarte steinkirker i Norge, og er en fredet middelalderkirke av mur. Kirken er en langkirke bygget på 1100-tallet, i en romansk stil. Inne i kirken finnes det 300 sitteplasser.

Kirken har gjennomgått flere endringer gjennom sin lange historie. I årene 1926-28 ble det gjort restaureringsarbeid som fortsatt preger interiøret i dag. På denne tiden ble alt av innredning byttet ut, bortsett fra alteret og prekestolen fra 1600-tallet. Altertavlen er skåret av Abel Schrøder.

Inne i kirken finnes det flere eldre malerier, som er av utenlandsk opprinnelse.

Merk: det finnes verken parkering eller toalett på stedet.

Nykirke kirke

Nykirke kirke har ukjent byggeår, men man antar at den er jevngammel med Borre kirke og at den ble bygget omkring år 1100. I 1686 ble kirken fullstendig restaurert. Etter dette overtok menigheten på Nykirke ansvaret, og siden har det blitt gjort flere restaureringer av kirken. Både i 1880 og 1950-årene, og sist i 2003.

Løvøykapellet

Et kapell med historie
Løvøy kapell ligger nydelig plassert på den idylliske Løvøya i Horten, er omgitt av edelløvskog, spennende stier og vakker utsikt over Oslofjorden. Kapellet er en koselig og romantisk stenkirke fra 1200-tallet, og den minste og mest særegne av Hortens tre middelalderkirker. Om sommeren går pilgrimsleden innom denne middelalderkirken, og det holdes fast gudstjeneste annenhver helg der. Ved siden av kapellet ligger «ønskebrønnen» som du må huske å besøke når du er der; den hellige St. Olavskilden.

Populært sted å gifte seg
Løvøykapellet er et perfekt sted å gifte seg om sommeren, og er et populært kapell for nettopp dette formålet. Kirken har 100 sitteplasser og en enkel, men eventyrlig atmosfære.

Kapellets historie
Etter en forfallsperiode (etter reformasjonen 1536) lå kirken i mange år i ruiner. I 1882 ble ruinene fredet, og i 1928 ble restaureringsarbeidet tatt opp. 22 år senere –  i 1950 – kunne Løvøy kapell gjenåpnes til kirkelig bruk.

St. Olavskilden på Løvøya er en av mange Olavskilder man finner rundt om i landet. Når sagaen beretter at baglerkongen Phillipus døde ved "Lauføyana" i året 1217 og at bisp Nicolaus lå ved Løvøy juledag 1223, tros det at de var kommet til Løvøya for å helbredes og få nye krefter av St. Olavs brønn. Troen på vannets undergjørende kraft holdt seg meget lenge. Det fortelles at en matros så sent som i 1820 gikk fra Stavern til Løvøya og tilbake med to flasker kildevann til en marinekaptein som var blitt syk om bord.

Det fortelles også at det helt opp til århundreskiftet skal være solgt vann på Drammen torv fra Olavskilden på Løvøya. I dag er brønnen murt opp og restaurert.

Bak i kirken står en Kristusfigur skåret i tre. Den stammer fra Italia og er innkjøpt i København. Det er ingen sikker tolkning av symbolikken i motivet. Man tenker seg at motivet er Kristus og et lite barn som bærer hans kors, men andre tolkninger er også mulig.

Det er kunstnerparet Britt Bakken og Hans Gerhard Sørensen som har stått for det meste av kirkens utsmykning: Altertavlen – et korsformet mosaikkarbeide med motivet "Den oppstandne Kristus" – den dreibare kleberstens døpefonten med fire motiv fra Jesus liv – prekestol og alterring.

Alteret med alterstenen lå som dørhelle på gården Falkenstens Bruk, men er idag på sin opprinnelige plass.

Kirkens opprinnelige utstyr var enkelt. Kalken var av tre og foret innvendig med sølv. Denne og en alterkanne av tre finnes på Marinemuseet i Horten. På samme sted finnes også et bilde fra kirken, bare 25×30 cm stort som forestiller "Jesus innstifter nattverden". Det antas at dette har vært altertavlen.

På folkemuseet i Oslo finnes også et bilde malt på tre. Det er skjenket kirken i 1722. Inskripsjonene peker på sagnet om grunnen til at kirken ble bygget. I likhet med alterstenen er en del av hellene i gulvet opprinnelige og gjenfunnet på gårdene i omegnen. Hortenskunstneren Hans. L. Rasmussen har utført glassmaleriene – også de med kjente motiver fra bibelen.

Krusifikset på nordveggen er et treskjærerarbeide fra Oberammergau i Tyskland. Alterduken er utført med tradisjonell håndarbeidsteknikk.

Løvøykapellet er den minste av Borres 3 middelalderkirker. Den er et av Oslofjordens mest kjente fortidsminner og gir hvert år et stort antall turister og besøkende et innblikk i historien.

Borrehaugene

Historisk bakgrunn
I perioden ca. 600 og 900 e.Kr. ble det bygget ikke mindre enn ni storhauger på Borre. I tillegg ligger det tre store røyser blant storhaugene som bidrar til stedets monumentale karakter. Flere like store hauger samlet på ett sted finnes ikke i Nord-Europa.

I tillegg til disse finnes det omtrent 30 mindre gravhauger.

Maktsentrum
Storhaugene vitner om politisk makt uttrykt i de monumentale symbolene. Trolig var Borre rette stedet for lederskapet å manifestere sin ære etter livet.

Før var man sikre på at det var en ætt, Ynglingaætten som lå begravet i haugene, men nyere forskning basert på DNA-analyser viser at slike store gravfelt inneholder folk fra ulike slekter. Sannsynligvis var det stedet og sammenhengen med tidligere ledere som gjorde det attraktivt å bli lagt på slike steder.

Sammen med avtrykkene etter to store haller på Borre, er det mye som tyder på at området har vært et maktsentrum allerede før vikingtiden. Det blir spennende å følge med på hva fremtidige undersøkelser vil fortelle oss.

Geografi
Store deler av østskråningen av raet mellom Åsgårdstrand og Horten var dyrket den gang gravfeltet ble anlagt. Haugene består av mye gammel åkerjord – et resultat av at det ble dyrket korn på stedet før haugene ble bygd.

Plassen har en strategisk posisjon ved innfarten til Oslofjorden. Plasseringen viser at målsetningen med å bygge haugene her var at de skulle eksponeres mot fjorden.

Borrefunnet – på linje med Tune og Gokstad
Bare én av storhaugene på Borrefeltet er fullstendig utgravd. Dette ble gjort i 1852, og det er fra denne haugen praktfunnene fra Borre kommer fra. På grunn av den ukyndige utgravningen av Skipshaugen på Borre, gikk dessverre mye kunnskap tapt i prosessen. Borrefunnet regnes likevel på linje med skipsgravene fra Tune og Gokstad.

Kilde: Midgard vikingsenter

Gildehallen

Når man skulle rekonstruere en slik hall, er det første problemet at man rett og slett ikke vet hvordan de så ut.

Hallen er derfor rekonstruert utfra arkeologiske teorier, og man har tatt mytiske kilder som f.eks. sagnet om Beowulf på alvor når man skulle bestemme hallens utforming. Resultatet er  et bygg som er helt unikt i verden – i tillegg til å være en fryd både for øyet og for historisk interesserte.

Utvendig er takspon møysommelig lagt, og taket prydes av en flott mønekam. Lyra er utsyrt med vakre treskjæringer, og hovedinngangen fått en nydelig utskåret portal.

Innvending er hallen utstyrt med ildsted, benker og bord med håndskårne bordstøtter, og Odins ravner Hugin og Munin har funnet seg godt til rette blant bjelkene.

De utsøkte treskjæringene på midtstolpene i hallen forteller hver sin historie, som til sammen danner bakgrunn for hallen. Historiene som fortelles var myter allerede i vikingtid, og det kan tenkes at de også da prydet slike haller. Treskjæringene er gjort for hånd (maskin er brukt for å frese ned dybden), og er formet utfra den såkalte Vestfoldstilen, hovedsaklig basert på funn fra Oseberg.

Mange av bygningsdelene er bearbeidet  for hånd med økser og høvler (skjøver, eller pjål). Det har vært omtrent 2800 m2 som har fått en tilnærmet tidsriktig overflate, og vi applauderer ferdighetene og sjelen som er lagt ned i arbeidet av håndverkere over lang tid, sommer som vinter. Dette er et bygg å være stolt av.

Keramikk og vakre vikingglass til servering har for det meste kommet på plass, og skinnfeller fra spelsau til å sitte på. Vi ønsker imidlertid ikke å stoppe her, og håper å se veggene prydet med billedvever, et høysete må hallen ha, og andre ting vi kan finne på!

Historikk
Fra arkeologien kjenner vi denne typen hallbygninger fra 300-tallet og fremover. De består oftest av et stort rom, der ildstedet fungerte som den sentrale kilden til lys og varme. Gjenstandsfunn fra disse hallene tyder på at de har hatt en offisiell funksjon. Vanlige funn er eksklusive glass, våpen, gull og andre gjenstander som skiller seg ut fra hverdagslig liv og virke. Hallen kan betraktes som et seremonielt rom egnet til å uttrykke og opprettholde slekten og slektlinjens betydning. Funnene som forekommer i hallene er konsekvente i forhold til dette i form av spor etter høyseter, rester av måltider og drikkeritualer. Her ble det med stor sannsynlighet holdt bryllup og begravelser, der arv og eiendom ble overført til kommende generasjoner.

Munchs hus

Dette året kjøpte han en sjømannsstue fra slutten av 1700-tallet. Her er alt bevart som det var da han selv svingte penselen foran staffeliet. I dag fremstår Munchs hus som et lite museum.

Den opprinnelige atelierbygningen er revet, men en annen bygning er satt opp på samme plass. I Åsgårdstrand malte Munch en betydelig del av mesterverkene som nå henger i store gallerier i mange land. Edvard Munch har malt flere kjente bilder som Pikene på broen, Fire piker i Åsgårdstrand og Livets Dans her.

Vandring i Munchs fotspor og omvisning i Munchs Hus og atelier på utvalgte tidspunkt. For mer informasjon om åpningstider, se nettsiden.

Museumsbutikk
I Rådhuskvartalet finner du Digital Munch formidling og Museumsbutikk. Her kan du oppleve historien om Edvard Munch og Åsgårdstrand i nyskapende digital utgave, møte Åsgårdstrand historielag i en nyoppusset ærverdig bystyresal og ta en titt i museumsbutikken. 

Reiseguide på egen hånd
Munchmuseet har sammen med blant annet Munchs hus i Åsgårdstrand, gitt ut reiseguide over alle Munchs steder. Boken gir informasjon om utsiktspunkter og opplevelser, slik at du kan reise i hans fotspor.

Midgard vikingsenter

Midgard vikingsenter har stadig nye spennende utstillinger, som illustrerer ulike aspekter ved vikingtidshistorien. Lekeplass der både barn og voksne kan prøve seg på ulike vikingtidsaktiviteter, som bueskyting og kubbespill.

Borrehaugene
Senteret ligger ved de vakre Borrehaugene, som er blant Norges viktigste nasjonale kulturminner, og det historiske stedet inntar en sentral rolle i vikingtidens Europa. Gravfeltet har vært aktivt mellom år 600 og 900 e.kr. Ifølge Snorre Sturlason ligger den mytiske Ynglingeætten begravet her.

Områdets frodige natur og historiske sus gjør det til et yndet rekreasjonsområde for lokalbefolkningen, og et verdig reisemål for alle som er interessert i historie. Midgards guider tar deg med på en vandring i parken, og forteller deg om haugenes historie og hemmeligheter.

Gildehallen
I 2013 ble Gildehallen åpnet på Midgard. Hallen er en storslått rekonstruksjon av en av vikingtidens store festsaler.

Store deler av bygget er behandlet for hånd med tidsriktige redskaper, og vakre treskjæringer vitner om at vikingtidens utsøkte treskjæringskunst fortsatt er i live.

Bygget i seg selv er verdt et besøk, men med våre kyndige guider får du høre alle de spennende detaljene om bygget, og også om treskjæringene på stolpene, som hver forteller sin historie.

Her har du også en unik mulighet til å oppleve vikingtiden komme til live igjen, i form av et storstilt gilde. Vi serverer tidsriktig mat basert på kortreiste, økologiske råvarer som også var tilgjengelig i vikingtiden. Du får høre historiene om maten og råvarene, om Gildehallen og Borre, og vi kan også få i stand formidling skreddersydd til den enkelte gruppe.

Midgard legger vekt på deltakende formidling, og i Gildehallen blir det arrangert aktivitetsdager der man kan oppleve ulike aspekter ved forhistorien. Senteret tilbyr også aktiviteter for grupper på bestilling, slik som håndverk, matlaging, bueskyting, m.m.

Midgard vikingfestival arrangeres annethvert år, første helga i juli!
Kafé med nydelig utsikt over Borrehaugene, og et auditorium for foredrag, konferanser, m.m. 

For mer informasjon, besøk Midgard vikingsenter sin nettside.

Se Midgard vikingsenter sine åpningstider.

Preus museum

Museet er det nasjonale museet for fotografi og har en omfattende nasjonal og internasjonal samling som dekker alle sider ved fotohistorien. Museet har to gallerier med temporære utstillinger, en basisutstilling samt et fagbibliotek av internasjonal standard. Et nasjonalt senter for fotokonservering tilbyr spisskompetanse på behandling og bevaring av fotografisk materiale.

Preus museum ligger på idylliske Kulturparken Karljohansvern. Bygget er fra 1860-tallet og var tidligere lager for Den norske marinen. Lokalene i 4. etasje ble tilpasset museumsformål i 2001 av arkitekt Sverre Fehn.

Det er mulighet for å kjøpe kaffe og te i resepsjonen. 

Gratis inngang for medlemmer i venneforeningen, skoleklasser og barnehager i følge med lærer.