by: Larvik & Stavern

Mølen

Med sine 230 gravrøyser fra eldre jernalder til bronsealder, er raet av de mest storslagne i Norge. Her, ytterst i Langesundsfjorden, ble høvdinger og tjenere begravet under små og større steinrøyser. Denne imponerende samlingen og den flotte beliggenheten ut mot havet gjør oldtidslandskapet til et nasjonalklenodium, og et av Larviks mest populære utfluktsmål. Hele området er fredet.

Området har en særegen natur, botanikk og geologi. Trekkfuglene bruker ofte området som rasteplass vår og høst. Hele 316 forskjellige fuglearter er observert på Mølen, og den lokale larvikitten er blant 100 ulike bergarter du kan finne her.

Sommeren 2008 åpnet Nordens første UNESCO Global Geopark på Mølen. 

Til fots kommer du lettest til Mølen gjennom å vandre kyststien fra Nevlunghavn eller Helgeroa.

Velkommen til Mølen!

Optisk telegraf i Stavern

De første prøvene med optisk telegraf – ofte kalt klaffetelegrafen – ble utført i Stavern i 1808.

Signalen, det 75 meter høye fjellet like nordvest for Stavern sentrum, har fra gammel tid vært brukt som militært overvåkings- og varslingssted.
De optiske telegraflinjene erstattet de tidligere brukte flaggsystemene. Linjene ble satt i stand i 1809-10, under første del av Napoleonskrigene. Stasjonene ble bygd som utkikksposter over sjøen, slik at man fra en stasjon hadde utsyn til begge nabostasjonene. 
Systemet fungerte som militært varslingssystem og samband langs kysten fra Trondheim til Hvaler fram til freden i 1814, men de optiske telegraflinjene ble også brukt til varsling for sivil sjøfart.
Den optiske telegrafen i Stavern var en hovedstasjon i Norge, og besøkende kan ved siden av modellen nyte en fenomenal utsikt over Stavern like under, Viksfjord i vest og havet og skjærgården i sør.   

For å komme til Signalen går du en ca.100 meter lang sti opp fra Herman Wildenveys gate ved Vannbassenget.

Les mer på Stavernguiden.no

Krutthuset

Behovet for to kruttårn ble lansert i årsrapporten for 1756. Begrunnelsen var dels risikoen ved å plassere 1000 tønner krutt på ett sted, og dels at de stedene som var store nok til å romme et slikt tårn, var uegnede på andre vis. Et forslag som viser et kruttårn med hvelv ble sendt over, men dette ville ikke kollegiet godkjenne. En forutsetning for tårnet var at det måtte ha et loft med bordgulv hvilende på bjelkelag, slik at det kunne dekkes med et tykt lag hestemøkk el.l. mot bombardering.

Kruttårnet ble forøvrig også brukt som fengsel en periode.

I dag brukes bygningen til utstillinger av diverse slag.

Minnehallen

Minnesmerket Minnehallen er formet som en pyramide, og ble reist i ære av alle fra fiskeflåten og handelsflåten som falt under første og andre verdenskrig i tjeneste for Norge.

Ideen bak designet er at byggverket til minne om norske sjøfolk skal fremstå som et sjømerke, en varde. Minnehallen er oppført av granittblokker som ble hugget ut fra fjellet like ved, og ble innviet av kong Haakon 7. i 1926 etter to år med byggearbeid.

Rundt 15 000 personer besøker Minnehallen mellom 1.mai og 1.september hvert år. De får se en 32 meter lang frise inne i hovedhallen som skildrer sjøfolks dramatiske liv i flere faser.
Foran sarkofagen med det norske flagget står den kjente skulpturen "Mot dypet", og i hallens krypt står navnene på 7562 sjøfolk innrisset på 32 kobberplater.

På hovedhallens alter er Herman Wildenveys kjente dikt til sjømennene risset inn.

Kjærra Fossepark

Kjærra fossepark er fyrtårnet i hjertet av Lågendalen for natur- og kulturbaserte aktiviteter og opplevelser, og er et populært turmål hele året for alle aldersgrupper. Kjærrafossen er kanskje aller mest kjent for sitt gode laksefiske, og de historiske fiskemetodene er godt dokumentert.

I Kjærra Fossepark kan man gå en fin tur, lytte til bruset fra fossen, beundre vakker fuglesang, fiske laks og finne roen. Flere steder i området kan man sette seg ned på benker og ta frem nistepakken sin, eller benytte seg av områdets mange bålplasser og tenne opp til bålkos.  

Fisket kan dokumenteres helt tilbake til 1300-tallet. Kjærra var i drift til 1958. Etter det forfalt anlegget gradvis, men etter iherdig innsats fra andelshaverne kunne det nyrestaurerte Kjærra-anlegget åpnes i 1992. Siden den tid har turistene strømmet til området for å oppleve de buldrende fossene med hoppende laks. Fisketiden for laks er i perioden 10.06-26.08. Fiskekort kjøpes online. 

Kjærra-amfiet og sommerkonsertene som krydrer kulturopplevelsen ved Lågen. Mange kajakkpadlere besøker også Kjærra.

Opplevelse for hele familien – Laksefiske
Ta med familien på en annerledes og spennende sommeraktivitet. Nede i Kjærra vil du se plassen hvor lakseteina ligger. Dette er en gammel konstruksjon og et kulturhistorisk fiske fra tilbake på 1300 tallet. Her kan dere oppleve en gammel fangstmetode og se laks bli tatt opp av teina. Teina åpnes alle torsdager i juli, og det har ved enkelte anledninger vært flere hundre tilskuere til stede for å se fangsten bli hentet opp fra teina. Fangsten blir solgt på stedet, og inntektene går til vedlikehold av Kjærra-anlegget. I tillegg blir det fanget laks til et stamlaksehus i kommunen, for å sikre en levedyktig laksestamme i framtiden. 

Kjærrabrua
Fotgjengerbrua som er bygget over Lågen er 132 meter lang, med et fritt spenn på 91 meter. Konstruksjonen utfordrer det som er mulig for frie spenn i en trekonstruksjon. Brua danner en vakker linje i landskapet – et arkitektonisk mesterverk, en konstruksjon som fremstår som en skulptur i sitt miljø, omkranset som den er av skog, fosser, vassdragsminner og hoppende laks. Hensikten med brua er å utvikle et unikt vassdragsmiljø for allmennheten gjennom å binde begge sidene av elva sammen.

Prosjektet ble påbegynt høsten 2000, og brua ble åpnet av fylkesmann Mona Røkke den 5.juli 2001 i forbindelse med Vestfoldfestspillene.

Tidslinjen
Tidslinjen er et samarbeidsprosjekt mellom Geoparken og stiftelsen Kjærra Fossepark. En geologisk tidslinje langs Myrejordet som skal synliggjøre jordas utvikling de siste 4,5 mrd. år.

Bilder i park
I Kjærra Fossepark kan man på fem ulike plasser i område se fem flotte fotografier med vintermotiv fra Kjærra. Bildene er plassert slik at når en ser bildene så er motivet det samme som landskapet bak bildene. Prosjektet har vært et samarbeid mellom Kjell Harangen som har tatt bildene, Steni og stiftelsen Kjærra Fossepark.

Skulpturer i parken
I Kjærra Fossepark finner du flere skulpturer laget av kunstneren Trond Fredriksen. Disse alene er vel verdt et besøk. Skulpturene er laget av grov steingodsleire, men han bruker også porselensleire. 

Anagamaovnen
Attraksjonen blir ferdigstilt i løpet av høsten 2017. Kunstverket har nytteverdi som en skulptur og en keramisk ovn som vil bli et naturlig samlingspunkt for keramikere og kunsthåndtverkere fra hele landet. En anagamaovn betyr huleovn på japansk, og inne i denne ovnen er det plass til ca. 500 figurer, avhengig av størrelsen på figurene. Ved brenning i ovnen er det mulighet for å arrangere workshops med skoleelever i grunnskolen, videregående og keramikkstudenter. Lågendalskjeramikerene tar sikte på å avholde 2-4 brenninger årlig. Selve brenningen vil vare inntil en uke.
Ovnen er et samarbeidsprosjekt mellom Stiftelsen Kjærra Fossepark, billedhugger Trond Fredriksen, keramiker Ole Krongaard og høyskolen i Telemark.

I Kjærra Fossepark finnes det også tilgjengelige toaletter og vannkran for besøkende. Ønsker du litt mer spenning, fart og høyder? Kombiner gjerne et besøk på Høyt og Lavt Aktivitetspark med en avkoblende rusletur i Kjærra. Dette er en perfekt rute for en meningsfullt, spennende og fin dag for fiskeren, fotografen, den aktive familien eller gjengen!

Istrehågan gravfelt

Steinsetningene
Gravfeltet består av tre runde steinsetninger og to skipssetninger. Samtlige graver er branngraver. I det største skipet ble det foruten menneske- og dyrebein funnet bjørneklør, nål og spillebrikker av bein, jernnagler, keramikk og en dekorert beinkam. Funnene daterer feltet til 4-600 e.Kr. 

Plasseringen
Jernalderens gravfelt skulle sees på lang avstand, og lå gjerne i nær tilknytning til veifar, vassdrag eller ved havet. Gravfeltets plassering ga et tydelig signal til fremmede om at man nærmet seg en rik gard med sterk ætt.

Istrehågan gravfelt ligger godt synlig oppe på et høydedrag. Det er strategisk plassert langs oltidsveien som går gjennom Tjølling fra Sandar over Istre og videre mot Tjodalyng (Tjølling kirke). Langs høydedraget finnes flere gravminner fra jernalderen. Spor etter veien finnes fortsatt, blant annet i form av stien øst for gravfeltet og flere såkalte hulveier, som fremtrer som grøfter i terrenget sør for steinsetningene.

Mange av steinene var i tidligere tider blitt veltet overende, og gravfeltet ble i årene 1959-62 undersøkt av Universitetets oldsaksamling. Steinsetningene er restaurert av Tjølling Historielag. Istrehågan gravfelt eies av Universitetets kulturhistoriske museer, Oslo.

Parkering
Istrehågan ligger i Larvik kommune, men som en del av Marumskogen i Sandefjord. I Marumskogen er det et omfattende stinett og merkede turløyper. Fra Larvik kan du parkere på merket P-plass ved Furustadlia 45 (se kart i bildekarusellen) Herfra er korteste vei å gå inn.
Fra Sandefjord kan du parkere ved Marumveien eller Store Bergan Skole, og gå tur på merkede løyper inn i skogen. Alternativt kan du parkere ved Sandefjord Golfbane. 

Praktisk informasjon
Det er forbudt å lage bål innenfor fornminneområdet.
Camping er ikke tillatt
Ridning må kun skje langs stien.
Rydd opp etter deg slik at ikke avfall og matrester blir liggende igjen.
Husk båndtvang i tiden 1. april til 20. august.

Selv om vi ikke kjenner detaljene i jernaldermenneskets religiøse forstillinger, deres syn på sine avdøde og deres siste hvilested, kan vi likevel ha respekt for stedet. Det er vår felles kulturarv.

Takk for at du viser hensyn!

For mer informasjon se Vestfold fylkeskommunes nettsider her. 

Jettegryter

Jettegryter finnes langs hele Brunlaneskysten og langs Tjøllingkysten, der smeltevann fra isbreene har dannet virvler slik at stein og grus borer seg ned i en steingryte.

Jettegryter er et glatt og ofte sylindrisk hull, ofte i form av en grop eller fordypning, i fast fjell. Jettegryter har oppstått ved at en breelv har satt stein og grus i turbulent bevegelse under isen. Bredde og dybde på jettegryter varierer fra noen få desimeter til mange meter.

Navnet kommer av jette (troll eller kjempe)

Farrisvannet

Farrisvannet strekker seg fra Kilen i Larvik i sør til Siljan i nord, og har et areal på 21 km². Spesielt på sommerstid er aktiviteten stor i Farris.

Mange øyer og viker gir unike muligheter til utflukter, både med båt og kano. Deilig er det også å vandre til fots langs Farris, og det finnes oppmerkede stier til dette formålet. Både bær, sopp, fugle- og dyreliv finnes i rikt monn i disse traktene.

Farrisvannet består også av Farriselva, som munner ut i havet ved Larvik og er på ca 1 100 meter. Elvas fossefall har siden 1500-tallet vært en vesentlig kilde til byens industri.

Farriskilen i sydøst var i sin tid et knutepunkt for vinteridrett i Larvik, bl.a annet for skøyteløp og skirenn.

Helleristninger på Haugen

Det er bronsealderens befolkning som har hugget forskjellige symboler på en østvendt bergflate. Her kan du se skip, spiralfigurer og skålgroper.

For å komme til helleristningene følger du rv.303 fra Larvik mot Sandefjord. Ta av ved Løve mot Istrehågan, men kjør ca. 2 km videre i nordlig retning.

Citadellet

Citadellet er en del av Stavern fort som grev Ulrik Frederik Gyldenløve fikk bygget under den såkalte Gyldenløvefeiden mot svenskene fra 1675 -79. Det ligger på Stavernsøya rett utenfor Stavernbyen, og er i dag friareal.

Fortet ble en viktig base for Tordenskiold og hans flåte under den store nordiske krig 1709-1720, og var et svært sentralt punkt for sjøtrafikken til og fra Danmark i denne perioden. Fortet skulle blant annet forsvare utskipingen av kanoner og kuler fra jernverket i Larvik.

Stavern fort og havn ble brukt som eneste flåtestasjon for norsk-danske krigsskip og for lasteflåten som opprettholdt forbindelse av post og forsyninger mellom Danmark og Norge under krigen. 
Det var i disse årene tidlig på 1700-tallet at sjøhelten Peter Wessel Tordenskiold utfoldet seg i Stavern, det stedet han anløp oftest av alle nordiske havner. Historien forteller at han forelsket seg i en Stavernspike, og det sies at hun går igjen på Citadellet.

Deler av murene og vollene på Stavern fort ble fjernet, og andre deler fornyet, da Fredriksvern ble anlagt som hovedstasjon for den norske marinen fra 1750 til 1758. Slik ble det gamle fortet en del av Fredriksvern Verft. 
Kruttårnet, det eldste bygget i anlegget, er karakteristisk utformet og i dag en kjent turistattraksjon dit det guides om sommeren. Museet og teateroppsetningene der sommerstid trekker alltid mange turister.

I den gamle kommandantboligen på Citadelløya har landets billedkunstnere hatt sitt feriested siden begynnelsen av 1900-tallet. Hans Gude, Christian Krogh og Odd Nerdrum kan nevnes blant de mange som har besøkt Citadellet og fått inspirasjon der.

I dag står Tordenskiold bredbent i bronse på en knaus ved havna og skuer ut over sin gamle ankerplass. Statuen av sjøhelten er laget av billedhugger Gustav Vigeland.