Larvik & Stavern Arkiver

Gea Norvegica UNESCO Global Geopark

Geoparken er et avgrenset område på 3.000 kvadratkilometer, ligger i Telemark og Vestfold fylke og innbefatter kommunene Larvik, Bamble, Kragerø, Nome, Porsgrunn, Siljan og Skien.

På ulike geolokaliteter kan man selv oppdage, og få økt forståelse av, de dramatiske hendelsene som har vært med å forme landskapet. I sesongen fra mai til september er det gratis, guidede turer til lokaliteter i Geoparken.

Norges nasjonalbergart heter larvikitt, og er den dominerende bergarten i Larvik. Landskapet i Larvik er preget av det kollete landskapet som en berggrunn av larvikitt ofte gir. Langs kysten er larvikitten skurt av isen som lå over landet under siste istid. Resultatet er de fine svabergene som dominerer Vestfoldkysten. Larvikitt finnes kun i Larviksområdet, og når du ser denne populære prydsteinen, slipt og polert, med sitt vakre blå fargespill på alt fra veggfasader på store bygg til benkeplater i kjøkken og bardisker, vet du den kommer fra Larvik. Larvikitten er verdsatt og etterspurt langt utover Norges grenser.

Et spesielt kapittel i vår naturhistorie kan oppleves på Mølen, en del av et mektig naturmonument fra siste istid. På den lange rullesteinstranda kan man finne bergarter fra store deler av Sørøst-Norge. Disse ble fraktet til Mølen med store smelteelver da isen smeltet etter siste istid.

Lågendalens landskap har fått sin form av prosesser som har funnet sted under og etter siste istid. I dag er Lågendalen en markert u-dal, men mot slutten av siste istid var dalen en ishavsfjord som strakte seg helt opp til Kongsberg.

I Larvik finner vi skiltede geolokaliteter på Mølen, i Bøkeskogen og i Kjærra Fossepark ved Lågen i Lardal. I Kjærra Fossepark finner vi også en geologisk tidslinje som viser jordas utvikling fra Big Bang og frem til vår tid.

Sjøfartsmuseet

På Sjøfartsmuseet kan du oppleve utstillingen Oppdagere og eventyrere. Utstillingen handler om åtte Larvikinger som har utfordret havet og naturkreftene mer enn de fleste. Deres ekspedisjoner har hatt ulike formål. Noen har reist for å bevise en teori eller oppnå et mål, andre har vært drevet av ren eventyrlyst. Alle har de gjennom sine reiser bidratt til å sette Larvik og Norge på kartet. I utstillingen kan du bli bedre kjent med mennesker som Oscar Wisting, Thor Heyerdahl* og Carl Anton Larsen, for å nevne noen.

I utstillingen «Krigsseilere fra Larvik» møter vi ti larviksgutter som seilte på verdenshavene under andre verdenskrig, og som opplevde bombinger og torpederinger. Opplev også utstillingen «Hvalfangstbyen Larvik». Hvalfangsten var en av Vestfolds viktigste næringer. Denne utstillingen forteller om Larviks historie som hvalfangstby.

Familieaktiviteter: Aktivitetsrom for barn i sommersesongen.

Sjøfartsmuseet holder åpent om sommeren. Utenom sommersesongen holdes det åpent ved arrangementer og etter avtale.

*Thor Heyerdahl-instituttet tilbyr i samarbeid med Larvik museum en VR-opplevelse – et spill om Thor Heyerdahl i Sjøfartsmuseet i Larvik.

Ellers i året kan du oppleve arrangementer og foredrag i salen som gir deg et maritimt bakteppe med utsikt mot Larviks eldste offentlige kai, Skottebrygga.

Se også Herregården og Larvik museum.
Du kan besøke alle tre museene på samme billett. Skal du innom Herregården må du betale prisen oppført der.

Herregården

Bygningen ble påbegynt i 1674, og sto ferdig til Gyldenløves tredje bryllup i 1677.
Herregården står som et eksempel på kontinental 1600-talls barokkarkitektur i Norge, samtidig som bygningen er preget av norske byggetradisjoner. Interiørene viser i tillegg til de enestående utsmykningene i regencestil, også senere stiluttrykk fra 1700- og 1800-tallet. Opprinnelig lå Herregården utenfor byens grense, omgitt av en stor hage som strakte seg helt ned i sjøen i sør. Herregården ble fredet i 1923, og er i dag en del av Larvik Museum.

I sommersesongen fra midten av juni til midten av august er Herregården åpen hver dag med familieaktiviteter og vandringer i grevens gemakker. På turen rundt i bygningen får du høre spennende historier om grever, grevinner, folk og fe.

Gjennom året huser Herregården en rekke kulturarrangementer.

I østfløyen finnes den populære herregårdskafeen med salg av kaffe og lapper, og i andre etasje kan du se den gamle skolestua som vitner om tiden da Herregården fungerte som skole.

En helhetsplan for bevaring og restaurering av anlegget og uteområdene er under utarbeidelse.

Akantus-prosjektet

Herregården i Larvik, Herregårdshagen, Gamle Mesterfjellet skole, Herregårdssletta og Herregårdsbakken.

På bakgrunn av nesten 20 års samarbeid om Herregården har Larvik kommune og Vestfoldmuseene opprettet et felles prosjekt som har fått navnet «Akantus». Navnet spiller på akantusornamentikk som var et mye brukt motiv under renessansen og barokken, men som også er utgangspunktet for rosemalingen. I Herregården finnes akantusmotivet i den malte dekoren og på den bevarte søylen fra Gyldenløves steinslott. Akantusmotivet går dessuten igjen på det kjente bykartet over Larvik fra ca. 1690.

Den felles ambisjonen for Akantus-prosjektet er å fremheve og styrke grevskapshistorien gjennom forskning og formidling, som attraksjon, som en kraft i byutviklingen og som en samskapingsarena.

En utendørs kunstutstilling laget av Verket kan oppleves nå i sommer.

Utenom sommersesongen er Herregården åpen for publikum etter avtale. Arrangementer foregår hele året, men kun ved spesielle anledninger på vinteren.

Se også Larvik museum og Sjøfartsmuseet i Larvik.

Nesjarmonumentet

Monumentet ble avduket på Olsok, Olavsdagen, 29.07.2016.

Slaget ved Nesjar blir betraktet som et av de mest avgjørende sjøslag i norsk historie. Det kan ha deltatt opp mot 5000 mann og ca. 75 skip. I slaget seiret Olav Haraldsson (Olav den Hellige) over en rekke av de mektigste norske høvdingene anført av Svein jarl. Det gjorde at han klarte å få herredømme over hele Norge, som første konge siden Harald Hårfagre. Dette la grunnlaget for en strukturert statsmakt i Norge, og innføring av kristendommen.

Nesjarslaget er den første nøyaktig daterte hendelsen i norsk historie. Skriftlige kilder er blant annet "Heimskringla", "Fagerskinna", "Den legendariske Olavs-saga", "Flatøybok" og kvadet "Nesjarvisur" av Sigvat Skald. Dette viktige sjøslaget skjedde etter all sannsynlighet i og utenfor Værvågen, "bak" Mølen i Brunlanes.

Berg stenkirke

Kirken ligger langs Helgeroveien, i Larvik kommune.

Kirken som ble reist av vikinghøvdinger på godset Manvik på 1100-tallet, ble revet i 1882 da nye Berg stenkirke ble bygget. Videre ble kirken restaurert i 1970.

Berg stenkirke er i dag ingen sognekirke i vanlig forstand, men brukes likevel mye til spesielle anledninger, som vigsler, konserter og gudstjenester på sommerhalvåret.

Innfelt i kirkens mur finner du kirkens eldste gjenstand: en runestein fra 1100-tallet. Prekestolen i kirken er fra 1592. Det finnes 122 plasser inne i kirken.

Merk: Det finnes verken parkering eller toalett på stedet.

Fredriksvern kirke

Fredriksvern Verft ble anlagt i 1750, og kirken ble så oppført som garnisonskirke og innviet seks år senere.

Kirken er bygget i rokokkostil av hollandsk tegl, og har utvendig mørkeblå, glasert taksten. Dagens utseende er en rehabilitering av kirken fra 1880-tallet.

Gulvet er formet som et kors, og Fredriksvern kirke har fortsatt den to-etasjer store altertavlen som den fikk til innvielsen i 1756. Det er valmtak i kirken. Over inngangsdøra er Fredrik V. sitt speilmonogram i typisk rokokkostil.

Det finnes 350 sitteplasser i kirken.

Berg trekirke

Berg trekirke ble bygget etter at man fant ut at Berg stenkirke var for liten og i for dårlig stand på slutten av 1800-tallet. Kirken ble tegnet av arkitekt Johannes H. Nissen, som tegnet den i datidens nygotiske stil. Innredningen i kirken er lys og vennlig, med et åpent kirkerom båret av innvendige tresøyler.

Kirkens altertavle er fra 1580 og sto opprinnelig i Berg stenkirke. Det finnes 305 sitteplasser i kirken.

Det finnes parkering på stedet, men ingen toalett.

Hedrum kirke

Hedrum kirke nevnes allerede i 1080 som en av de seks hovedkirkene i Viken. Kirken har gjennomgått en rekke endringer gjennom årene, men det meste av skipet med sitt karakteristiske skjeve grunnplan er beholdt.

En kirkeklokke fra 1100-tallet pryder kirkens inventar i dag, mens det rike renessanseinventaret stammer fra perioden 1550-1616, da Jernskjegg-slekten var kirkens mektige beskytter.

Kirken har også en rekke gamle gravstener i selve kirkegulvet.

Det er plass til 260 mennesker i kirken.

Hvarnes kirke

Den første kirken i Hvarnes synes å ha vært fra 1200 tallet. Det fortelles at kirken i 1661 var så preget av forfall at «når vinden blåser, knaker og braker det slik at almuen – når det forettes gudstjeneste – står i kirken med stor livsfare.

En ny kirke i tømmer sto ferdig i 1705, men først i 1790 kom tårnet til. Ved denne anledning fikk kirken også galleri. Noen år etter at kirken sto ferdig i 1705 var altertavlen på plass. Av inventar nevnes en treskåret dekorasjon fra ca. 1600 som muligens har tilhørt et større trearbeide som stammer fra Jernskjegg-slekten i Larvik.

Kontaktopplysninger:
Hvarnes kirke
3282 Kvelde
33 17 30 00
e-post: kirkevergen@larvik.kommune.no
webside: www.larvik.kirken.no

Hem kirke

Hem kirke er en middelalderkirke av stein, og tros å være Vestfolds minste av sin type med 90 sitteplasser.

Kirken er holdt i en blanding av gotisk og romansk stil.

HM Dronning Sonja har i forbindelse med sine studier viet kirken oppmerksomhet gjennom å skrive en oppgave i kunst- og kulturhistorie om den. I forbindelse med oppgaven var hun flere ganger på besøk i bygda og i kirken, og ble også invitert til Hem kirkes 600-års jubileum i 1992.