by: Larvik & Stavern

Krutthuset

Behovet for to kruttårn ble lansert i årsrapporten for 1756. Begrunnelsen var dels risikoen ved å plassere 1000 tønner krutt på ett sted, og dels at de stedene som var store nok til å romme et slikt tårn, var uegnede på andre vis. Et forslag som viser et kruttårn med hvelv ble sendt over, men dette ville ikke kollegiet godkjenne. En forutsetning for tårnet var at det måtte ha et loft med bordgulv hvilende på bjelkelag, slik at det kunne dekkes med et tykt lag hestemøkk el.l. mot bombardering.

Kruttårnet ble forøvrig også brukt som fengsel en periode.

I dag brukes bygningen til utstillinger av diverse slag.

Minnehallen

Minnesmerket Minnehallen er formet som en pyramide, og ble reist i ære av alle fra fiskeflåten og handelsflåten som falt under første og andre verdenskrig i tjeneste for Norge.

Ideen bak designet er at byggverket til minne om norske sjøfolk skal fremstå som et sjømerke, en varde. Minnehallen er oppført av granittblokker som ble hugget ut fra fjellet like ved, og ble innviet av kong Haakon 7. i 1926 etter to år med byggearbeid.

Rundt 15 000 personer besøker Minnehallen mellom 1.mai og 1.september hvert år. De får se en 32 meter lang frise inne i hovedhallen som skildrer sjøfolks dramatiske liv i flere faser.
Foran sarkofagen med det norske flagget står den kjente skulpturen "Mot dypet", og i hallens krypt står navnene på 7562 sjøfolk innrisset på 32 kobberplater.

På hovedhallens alter er Herman Wildenveys kjente dikt til sjømennene risset inn.

Kjærra Fossepark

Kjærra fossepark er fyrtårnet i hjertet av Lågendalen for natur- og kulturbaserte aktiviteter og opplevelser, og er et populært turmål hele året for alle aldersgrupper. Kjærrafossen er kanskje aller mest kjent for sitt gode laksefiske, og de historiske fiskemetodene er godt dokumentert.

I Kjærra Fossepark kan man gå en fin tur, lytte til bruset fra fossen, beundre vakker fuglesang, fiske laks og finne roen. Flere steder i området kan man sette seg ned på benker og ta frem nistepakken sin, eller benytte seg av områdets mange bålplasser og tenne opp til bålkos.  

Fisket kan dokumenteres helt tilbake til 1300-tallet. Kjærra var i drift til 1958. Etter det forfalt anlegget gradvis, men etter iherdig innsats fra andelshaverne kunne det nyrestaurerte Kjærra-anlegget åpnes i 1992. Siden den tid har turistene strømmet til området for å oppleve de buldrende fossene med hoppende laks. Fisketiden for laks er i perioden 10.06-26.08. Fiskekort kjøpes online. 

Kjærra-amfiet og sommerkonsertene som krydrer kulturopplevelsen ved Lågen. Mange kajakkpadlere besøker også Kjærra.

Opplevelse for hele familien – Laksefiske
Ta med familien på en annerledes og spennende sommeraktivitet. Nede i Kjærra vil du se plassen hvor lakseteina ligger. Dette er en gammel konstruksjon og et kulturhistorisk fiske fra tilbake på 1300 tallet. Her kan dere oppleve en gammel fangstmetode og se laks bli tatt opp av teina. Teina åpnes alle torsdager i juli, og det har ved enkelte anledninger vært flere hundre tilskuere til stede for å se fangsten bli hentet opp fra teina. Fangsten blir solgt på stedet, og inntektene går til vedlikehold av Kjærra-anlegget. I tillegg blir det fanget laks til et stamlaksehus i kommunen, for å sikre en levedyktig laksestamme i framtiden. 

Kjærrabrua
Fotgjengerbrua som er bygget over Lågen er 132 meter lang, med et fritt spenn på 91 meter. Konstruksjonen utfordrer det som er mulig for frie spenn i en trekonstruksjon. Brua danner en vakker linje i landskapet – et arkitektonisk mesterverk, en konstruksjon som fremstår som en skulptur i sitt miljø, omkranset som den er av skog, fosser, vassdragsminner og hoppende laks. Hensikten med brua er å utvikle et unikt vassdragsmiljø for allmennheten gjennom å binde begge sidene av elva sammen.

Prosjektet ble påbegynt høsten 2000, og brua ble åpnet av fylkesmann Mona Røkke den 5.juli 2001 i forbindelse med Vestfoldfestspillene.

Tidslinjen
Tidslinjen er et samarbeidsprosjekt mellom Geoparken og stiftelsen Kjærra Fossepark. En geologisk tidslinje langs Myrejordet som skal synliggjøre jordas utvikling de siste 4,5 mrd. år.

Bilder i park
I Kjærra Fossepark kan man på fem ulike plasser i område se fem flotte fotografier med vintermotiv fra Kjærra. Bildene er plassert slik at når en ser bildene så er motivet det samme som landskapet bak bildene. Prosjektet har vært et samarbeid mellom Kjell Harangen som har tatt bildene, Steni og stiftelsen Kjærra Fossepark.

Skulpturer i parken
I Kjærra Fossepark finner du flere skulpturer laget av kunstneren Trond Fredriksen. Disse alene er vel verdt et besøk. Skulpturene er laget av grov steingodsleire, men han bruker også porselensleire. 

Anagamaovnen
Attraksjonen blir ferdigstilt i løpet av høsten 2017. Kunstverket har nytteverdi som en skulptur og en keramisk ovn som vil bli et naturlig samlingspunkt for keramikere og kunsthåndtverkere fra hele landet. En anagamaovn betyr huleovn på japansk, og inne i denne ovnen er det plass til ca. 500 figurer, avhengig av størrelsen på figurene. Ved brenning i ovnen er det mulighet for å arrangere workshops med skoleelever i grunnskolen, videregående og keramikkstudenter. Lågendalskjeramikerene tar sikte på å avholde 2-4 brenninger årlig. Selve brenningen vil vare inntil en uke.
Ovnen er et samarbeidsprosjekt mellom Stiftelsen Kjærra Fossepark, billedhugger Trond Fredriksen, keramiker Ole Krongaard og høyskolen i Telemark.

I Kjærra Fossepark finnes det også tilgjengelige toaletter og vannkran for besøkende. Ønsker du litt mer spenning, fart og høyder? Kombiner gjerne et besøk på Høyt og Lavt Aktivitetspark med en avkoblende rusletur i Kjærra. Dette er en perfekt rute for en meningsfullt, spennende og fin dag for fiskeren, fotografen, den aktive familien eller gjengen!

Istrehågan gravfelt

Steinsetningene
Gravfeltet består av tre runde steinsetninger og to skipssetninger. Samtlige graver er branngraver. I det største skipet ble det foruten menneske- og dyrebein funnet bjørneklør, nål og spillebrikker av bein, jernnagler, keramikk og en dekorert beinkam. Funnene daterer feltet til 4-600 e.Kr. 

Plasseringen
Jernalderens gravfelt skulle sees på lang avstand, og lå gjerne i nær tilknytning til veifar, vassdrag eller ved havet. Gravfeltets plassering ga et tydelig signal til fremmede om at man nærmet seg en rik gard med sterk ætt.

Istrehågan gravfelt ligger godt synlig oppe på et høydedrag. Det er strategisk plassert langs oltidsveien som går gjennom Tjølling fra Sandar over Istre og videre mot Tjodalyng (Tjølling kirke). Langs høydedraget finnes flere gravminner fra jernalderen. Spor etter veien finnes fortsatt, blant annet i form av stien øst for gravfeltet og flere såkalte hulveier, som fremtrer som grøfter i terrenget sør for steinsetningene.

Mange av steinene var i tidligere tider blitt veltet overende, og gravfeltet ble i årene 1959-62 undersøkt av Universitetets oldsaksamling. Steinsetningene er restaurert av Tjølling Historielag. Istrehågan gravfelt eies av Universitetets kulturhistoriske museer, Oslo.

Parkering
Istrehågan ligger i Larvik kommune, men som en del av Marumskogen i Sandefjord. I Marumskogen er det et omfattende stinett og merkede turløyper. Fra Larvik kan du parkere på merket P-plass ved Furustadlia 45 (se kart i bildekarusellen) Herfra er korteste vei å gå inn.
Fra Sandefjord kan du parkere ved Marumveien eller Store Bergan Skole, og gå tur på merkede løyper inn i skogen. Alternativt kan du parkere ved Sandefjord Golfbane. 

Praktisk informasjon
Det er forbudt å lage bål innenfor fornminneområdet.
Camping er ikke tillatt
Ridning må kun skje langs stien.
Rydd opp etter deg slik at ikke avfall og matrester blir liggende igjen.
Husk båndtvang i tiden 1. april til 20. august.

Selv om vi ikke kjenner detaljene i jernaldermenneskets religiøse forstillinger, deres syn på sine avdøde og deres siste hvilested, kan vi likevel ha respekt for stedet. Det er vår felles kulturarv.

Takk for at du viser hensyn!

For mer informasjon se Vestfold fylkeskommunes nettsider her. 

Farrisvannet

Farrisvannet strekker seg fra Kilen i Larvik i sør til Siljan i nord, og har et areal på 21 km². Spesielt på sommerstid er aktiviteten stor i Farris.

Mange øyer og viker gir unike muligheter til utflukter, både med båt og kano. Deilig er det også å vandre til fots langs Farris, og det finnes oppmerkede stier til dette formålet. Både bær, sopp, fugle- og dyreliv finnes i rikt monn i disse traktene.

Farrisvannet består også av Farriselva, som munner ut i havet ved Larvik og er på ca 1 100 meter. Elvas fossefall har siden 1500-tallet vært en vesentlig kilde til byens industri.

Farriskilen i sydøst var i sin tid et knutepunkt for vinteridrett i Larvik, bl.a annet for skøyteløp og skirenn.

Helleristninger på Haugen

Det er bronsealderens befolkning som har hugget forskjellige symboler på en østvendt bergflate. Her kan du se skip, spiralfigurer og skålgroper.

For å komme til helleristningene følger du rv.303 fra Larvik mot Sandefjord. Ta av ved Løve mot Istrehågan, men kjør ca. 2 km videre i nordlig retning.

Bøkeskogen

Bøkeskogen i Larvik er 300 mål stor og troner majestetisk på toppen av Larvik by. Dette er et vakkert tur- og rekreasjonsområde, med blåmerkede rundløyper på 2, 6 og 10 km. Stikart finner du her.

Under det høye taket av bøkekroner oppstår spennende lysspill og en romklang som gir både fuglesang og musikk en ekstra intensitet. Nyskogen skinner i sin lysegrønne prakt når måneden heter mai, og naturen våkner til liv etter lang tids dvale.

Bøkeskogen er en del av den store Ra-morenen fra slutten av siste istid. Ra-morenen går gjennom Vestfold, fra Horten til Mølen. Nede i ra-ryggen (som består av mye leire, blandet med sand, grus og stein) går det noen gruslag der vann kan bevege seg. Dette er kilden til Farris, kildevannet, som kommer fram i Olavskilden nede ved fabrikken.

Fun fact: I steinalderen var Farris en fjordarm med saltvann – her levde våre forfedre godt beskyttet mot storm og uvær, og kunne fiske og plukke østers og andre skjell til en rikholdig meny!

Bøkeskogen har helt siden 1800-tallet fungert som utfluktssted for byens befolkning, og er blitt mye brukt til byfester og markeringer. Blant annet er Bøkeskogen et naturlig samlingspunkt på 17.mai.

På den store plassen rett ved hovedporten finner du Bøkekroa, som er et svært populært utfartssted. Her får du alltid god mat, og swingende jazzmusikk serveres i sommerhalvåret. Rett ved siden av er det en friluftsscene som ofte blir brukt i forbindelse med ulike musikkarrangementer.

Bøkeskogens høyeste punkt er Utsikten. Her har du flott utsyn over Farrisvannet. Med fine gangstier og turløyper strekker skogen (etter hvert ikke bare med bøk) seg oppover langs Farrisvannet som en nydelig, langstrakt naturperle.

Brunla gravfelt

Nærmere 90 graver, brønner og groper finnes på området, som er på over 120 dekar.

Etter et omfattende restaureringsarbeid for å gjenskape vegetasjonen slik den tidligere har vært, er det blitt oppdaget en mengde nye graver og spor etter eldre dyrking på gravfeltet på Brunla og Agnes.

Informasjonstavle på stedet.

Larvik museum

Larvik Museum er et kulturhistorisk museum som utforsker og formidler byens historie, med hovedvekt på grevskapstid, kulturmiljø og byutvikling.

To visningssteder

Larvik museum har visningssteder og utstillinger i Herregården og Sjøfartsmuseet. Herregården og Sjøfartsmuseet holder åpent i sommersesongen alle dager fra 11-16. Utenfor sommersesong er det åpent etter avtale.

Mer informasjon om Larvik museum finner du på Vestfoldmuseene.no.

 

Kaupang Vikingbyen

Om Kaupang byen
Kaupang ble grunnlagt ca. år 800. Beliggenheten var vesentlig da byen ble anlagt som et knutepunkt for handel og produksjon. Her var det livlig aktivitet og folk fra mange land. På Kaupang i dag er det bygget et vikinghus slik som en mener husene i byen var. Her kan man også se en modell av en del av byen og bli kjent med hvordan byen lå i landskapet.

Forskningen
Mange har gravd og forsket på Kaupang helt fra 1800-tallet og frem til nå. Mesteparten av byen er fortsatt ikke utgravd. I utstillingene får man et innblikk i hvordan arkeologene jobbet, hva de fant og hva vi vet om Kaupangs historie i dag. 

Kaupangprosjektet er vertskap på Kaupang, og tilbyr omvisning og guidede turer hver dag det er åpent. Ta del i historien om vikingenes liv og død i byen. Opplev håndverk, kunnskap, religion og matkultur. Se og hør om handel, handelruter og handelsvarer fra fjern og nær.

Aktiviteter i høysesongen 
Hver onsdag – familiedag med vikingmat
Barna kan delta på arkeologisk utgraving, bueskyting, spill, quizløype og leker. 
Midt på dagen får man kjøpt lunsj – nylaget og smakfull vikingsuppe.

Hver torsdag  – Vandring på Nordre Kaupang
Torsdagene 18. og 25. juli, og 1. og 8. august blir det vandring og fortelling, begravelser og arkeologi. Hvem kan ha blitt begravet der og hvordan foregikk det? Turen starter kl. 13 og varer ca. 1 time. 

Dukketeaterforestillingen Kjærlighet og Rampestreker
spilles torsdagene 4. og 11. juli kl. 13. Forestillingen er produsert og spilles av Teater Fabel, Inger Merethe Johnsen. Forestillingen passe

Fasanatur!
Kulturløype for barn, unge og voksne. Ta med smarttelefonen! Løypa er lett tilgjengelig, har spørsmål og svar, og er tilrettelagt for alle aldre. Løypa er gratis, kan oppleves når som helst og starter på parkeringsplassen på Kaupang. Sjekk ut fasanatur.
Det finnes en enklere utgave for barn, der en ikke trenger smarttelefon. 

For grupper
Formidling og aktiviteter tilrettelegges og tilpasses grupper etter behov. Kaupang vikingbyen kan ta imot opptil 100 personer. Her kan du få vikingmat, laget på over åpen ild, slik vikingen gjorde. Vikingespill alle kan delta i, håndverk og praktiske utgravinger for barn. Prøv å skyte med datidens pil og bue, eller delta i vikingkonkurranser. 

På sykkel i vikingland
Sykkelbrosjyre som viser vei og beskrivelse av 10 fine kulturarvs-steder i Skiringssal. Les mer om sykkel i vikingland her.