by: Larvik & Stavern

Istrehågan gravfelt

Steinsetningene
Gravfeltet består av tre runde steinsetninger og to skipssetninger. Samtlige graver er branngraver. I det største skipet ble det foruten menneske- og dyrebein funnet bjørneklør, nål og spillebrikker av bein, jernnagler, keramikk og en dekorert beinkam. Funnene daterer feltet til 4-600 e.Kr. 

Plasseringen
Jernalderens gravfelt skulle sees på lang avstand, og lå gjerne i nær tilknytning til veifar, vassdrag eller ved havet. Gravfeltets plassering ga et tydelig signal til fremmede om at man nærmet seg en rik gard med sterk ætt.

Istrehågan gravfelt ligger godt synlig oppe på et høydedrag. Det er strategisk plassert langs oltidsveien som går gjennom Tjølling fra Sandar over Istre og videre mot Tjodalyng (Tjølling kirke). Langs høydedraget finnes flere gravminner fra jernalderen. Spor etter veien finnes fortsatt, blant annet i form av stien øst for gravfeltet og flere såkalte hulveier, som fremtrer som grøfter i terrenget sør for steinsetningene.

Mange av steinene var i tidligere tider blitt veltet overende, og gravfeltet ble i årene 1959-62 undersøkt av Universitetets oldsaksamling. Steinsetningene er restaurert av Tjølling Historielag. Istrehågan gravfelt eies av Universitetets kulturhistoriske museer, Oslo.

Parkering
Istrehågan ligger i Larvik kommune, men som en del av Marumskogen i Sandefjord. I Marumskogen er det et omfattende stinett og merkede turløyper. Fra Larvik kan du parkere på merket P-plass ved Furustadlia 45 (se kart i bildekarusellen) Herfra er korteste vei å gå inn.
Fra Sandefjord kan du parkere ved Marumveien eller Store Bergan Skole, og gå tur på merkede løyper inn i skogen. Alternativt kan du parkere ved Sandefjord Golfbane. 

Praktisk informasjon
Det er forbudt å lage bål innenfor fornminneområdet.
Camping er ikke tillatt
Ridning må kun skje langs stien.
Rydd opp etter deg slik at ikke avfall og matrester blir liggende igjen.
Husk båndtvang i tiden 1. april til 20. august.

Selv om vi ikke kjenner detaljene i jernaldermenneskets religiøse forstillinger, deres syn på sine avdøde og deres siste hvilested, kan vi likevel ha respekt for stedet. Det er vår felles kulturarv.

Takk for at du viser hensyn!

For mer informasjon se Vestfold fylkeskommunes nettsider her. 

Farrisvannet

Farrisvannet strekker seg fra Kilen i Larvik i sør til Siljan i nord, og har et areal på 21 km². Spesielt på sommerstid er aktiviteten stor i Farris.

Mange øyer og viker gir unike muligheter til utflukter, både med båt og kano. Deilig er det også å vandre til fots langs Farris, og det finnes oppmerkede stier til dette formålet. Både bær, sopp, fugle- og dyreliv finnes i rikt monn i disse traktene.

Farrisvannet består også av Farriselva, som munner ut i havet ved Larvik og er på ca 1 100 meter. Elvas fossefall har siden 1500-tallet vært en vesentlig kilde til byens industri.

Farriskilen i sydøst var i sin tid et knutepunkt for vinteridrett i Larvik, bl.a annet for skøyteløp og skirenn.

Helleristninger på Haugen

Det er bronsealderens befolkning som har hugget forskjellige symboler på en østvendt bergflate. Her kan du se skip, spiralfigurer og skålgroper.

For å komme til helleristningene følger du rv.303 fra Larvik mot Sandefjord. Ta av ved Løve mot Istrehågan, men kjør ca. 2 km videre i nordlig retning.

Bøkeskogen

Bøkeskogen i Larvik er 300 mål stor og troner majestetisk på toppen av Larvik by. Dette er et vakkert tur- og rekreasjonsområde, med blåmerkede rundløyper på 2, 6 og 10 km. Stikart finner du her.

Under det høye taket av bøkekroner oppstår spennende lysspill og en romklang som gir både fuglesang og musikk en ekstra intensitet. Nyskogen skinner i sin lysegrønne prakt når måneden heter mai, og naturen våkner til liv etter lang tids dvale.

Bøkeskogen er en del av den store Ra-morenen fra slutten av siste istid. Ra-morenen går gjennom Vestfold, fra Horten til Mølen. Nede i ra-ryggen (som består av mye leire, blandet med sand, grus og stein) går det noen gruslag der vann kan bevege seg. Dette er kilden til Farris, kildevannet, som kommer fram i Olavskilden nede ved fabrikken.

Fun fact: I steinalderen var Farris en fjordarm med saltvann – her levde våre forfedre godt beskyttet mot storm og uvær, og kunne fiske og plukke østers og andre skjell til en rikholdig meny!

Bøkeskogen har helt siden 1800-tallet fungert som utfluktssted for byens befolkning, og er blitt mye brukt til byfester og markeringer. Blant annet er Bøkeskogen et naturlig samlingspunkt på 17.mai.

På den store plassen rett ved hovedporten finner du Bøkekroa, som er et svært populært utfartssted. Her får du alltid god mat, og swingende jazzmusikk serveres i sommerhalvåret. Rett ved siden av er det en friluftsscene som ofte blir brukt i forbindelse med ulike musikkarrangementer.

Bøkeskogens høyeste punkt er Utsikten. Her har du flott utsyn over Farrisvannet. Med fine gangstier og turløyper strekker skogen (etter hvert ikke bare med bøk) seg oppover langs Farrisvannet som en nydelig, langstrakt naturperle.

Brunla gravfelt

Nærmere 90 graver, brønner og groper finnes på området, som er på over 120 dekar.

Etter et omfattende restaureringsarbeid for å gjenskape vegetasjonen slik den tidligere har vært, er det blitt oppdaget en mengde nye graver og spor etter eldre dyrking på gravfeltet på Brunla og Agnes.

Informasjonstavle på stedet.

Larvik museum

Larvik Museum er et kulturhistorisk museum som utforsker og formidler byens historie, med hovedvekt på grevskapstid, kulturmiljø og byutvikling.

To visningssteder

Larvik museum har visningssteder og utstillinger i Herregården og Sjøfartsmuseet. Herregården og Sjøfartsmuseet holder åpent i sommersesongen alle dager fra 11-16. Utenfor sommersesong er det åpent etter avtale.

Mer informasjon om Larvik museum finner du på Vestfoldmuseene.no.

 

Kaupang Vikingbyen

Om Kaupang byen
Kaupang ble grunnlagt ca. år 800. Beliggenheten var vesentlig da byen ble anlagt som et knutepunkt for handel og produksjon. Her var det livlig aktivitet og folk fra mange land. På Kaupang i dag er det bygget et vikinghus slik som en mener husene i byen var. Her kan man også se en modell av en del av byen og bli kjent med hvordan byen lå i landskapet.

Forskningen
Mange har gravd og forsket på Kaupang helt fra 1800-tallet og frem til nå. Mesteparten av byen er fortsatt ikke utgravd. I utstillingene får man et innblikk i hvordan arkeologene jobbet, hva de fant og hva vi vet om Kaupangs historie i dag. 

Kaupangprosjektet er vertskap på Kaupang, og tilbyr omvisning og guidede turer hver dag det er åpent. Ta del i historien om vikingenes liv og død i byen. Opplev håndverk, kunnskap, religion og matkultur. Se og hør om handel, handelruter og handelsvarer fra fjern og nær.

Aktiviteter i høysesongen 
Hver onsdag – familiedag med vikingmat
Barna kan delta på arkeologisk utgraving, bueskyting, spill, quizløype og leker. 
Midt på dagen får man kjøpt lunsj – nylaget og smakfull vikingsuppe.

Hver torsdag  – Vandring på Nordre Kaupang
Torsdagene 18. og 25. juli, og 1. og 8. august blir det vandring og fortelling, begravelser og arkeologi. Hvem kan ha blitt begravet der og hvordan foregikk det? Turen starter kl. 13 og varer ca. 1 time. 

Dukketeaterforestillingen Kjærlighet og Rampestreker
spilles torsdagene 4. og 11. juli kl. 13. Forestillingen er produsert og spilles av Teater Fabel, Inger Merethe Johnsen. Forestillingen passe

Fasanatur!
Kulturløype for barn, unge og voksne. Ta med smarttelefonen! Løypa er lett tilgjengelig, har spørsmål og svar, og er tilrettelagt for alle aldre. Løypa er gratis, kan oppleves når som helst og starter på parkeringsplassen på Kaupang. Sjekk ut fasanatur.
Det finnes en enklere utgave for barn, der en ikke trenger smarttelefon. 

For grupper
Formidling og aktiviteter tilrettelegges og tilpasses grupper etter behov. Kaupang vikingbyen kan ta imot opptil 100 personer. Her kan du få vikingmat, laget på over åpen ild, slik vikingen gjorde. Vikingespill alle kan delta i, håndverk og praktiske utgravinger for barn. Prøv å skyte med datidens pil og bue, eller delta i vikingkonkurranser. 

På sykkel i vikingland
Sykkelbrosjyre som viser vei og beskrivelse av 10 fine kulturarvs-steder i Skiringssal. Les mer om sykkel i vikingland her.

Fredriksvern verft

Grunnen til etableringen var faren for krig mot Sverige. Stavern hadde en strategisk beliggenhet både i forhold til Sverige og Danmark, og havnen hadde to utløp slik at skip kunne seile inn uansett vindretning. Havnen var dessuten lett å forsvare fra sjøsiden, der man blant annet hadde Stavern fort (Citadellet) som forsvarsverk. Som en del av den militære etableringen i Stavern ble det bygd egen kirke (1756), og boligbrakker for de militære mannskaper utenfor festningsvollene. Både kirken og brakkebygningene utgjør i dag en viktig del av Staverns særpregede miljø.

Fra 1750 til 1814 var verftet dansk/norsk flåtestasjon for søndre del av Norge. I 1814 ble verftet hovedbase for den nye norske marine. Utdanningen av sjøoffiserer måtte nå skje i Norge, og i 1817 ble forløperen til Sjøkrigsskolen, Sjøkadettinstituttet, etablert i Stavern.

I 1818 ble det besluttet å flytte marinens virksomhet til Horten. Flyttingen ble fullført i 1850, men marinen hadde fortsatt noe virksomhet i Stavern fram til 1896. Dette året etablerte Krigsskolen sine årlige sommerøvelser ved verftet. Denne aktiviteten varte til 1934, da luftvernartilleriet fikk verftet som skole og øvingssted. Etter krigen har Fredriksvern verft vært et skolesenter for Luftforsvaret. I 2002 ble all forsvarsaktivitet lagt ned, og Justissektorens kurs-og øvingssenter flyttet inn.

Verftsområdet er åpent for publikum, og flere av de vernede bygningene rommer utstillinger knyttet til verftets historie samt utstillinger av kunst/kunsthåndverk. Påske- og høstutstillingene er spesielt populære blant publikum.

Det arrangeres guidede turer for grupper på verftsområdet og i flere av de historiske bygningene.

Julegrantenning i Sjøparken

Førjuls arrangemen i Sjøparken!

Store og små ønskes velkommen til julegrantenning på Agnes Torg. 
Ponniene fra Enhjørningen Hesteportsenter kommer, og det blir ansiktsmaling. Larvik veterankorps spiller julemusikk og julenissen har lovet å ta turen.
Servering av vafler og gløgg i Sjøparken Vekst.

Kilde og bilde: Sjøparkens facebookarrangement