Historisk bakgrunn
I perioden ca. 600 og 900 e.Kr. ble det bygget ikke mindre enn ni storhauger på Borre. I tillegg ligger det tre store røyser blant storhaugene som bidrar til stedets monumentale karakter. Flere like store hauger samlet på ett sted finnes ikke i Nord-Europa.
I tillegg til disse finnes det omtrent 30 mindre gravhauger.
Maktsentrum
Storhaugene vitner om politisk makt uttrykt i de monumentale symbolene. Trolig var Borre rette stedet for lederskapet å manifestere sin ære etter livet.
Før var man sikre på at det var en ætt, Ynglingaætten som lå begravet i haugene, men nyere forskning basert på DNA-analyser viser at slike store gravfelt inneholder folk fra ulike slekter. Sannsynligvis var det stedet og sammenhengen med tidligere ledere som gjorde det attraktivt å bli lagt på slike steder.
Sammen med avtrykkene etter to store haller på Borre, er det mye som tyder på at området har vært et maktsentrum allerede før vikingtiden. Det blir spennende å følge med på hva fremtidige undersøkelser vil fortelle oss.
Geografi
Store deler av østskråningen av raet mellom Åsgårdstrand og Horten var dyrket den gang gravfeltet ble anlagt. Haugene består av mye gammel åkerjord – et resultat av at det ble dyrket korn på stedet før haugene ble bygd.
Plassen har en strategisk posisjon ved innfarten til Oslofjorden. Plasseringen viser at målsetningen med å bygge haugene her var at de skulle eksponeres mot fjorden.
Borrefunnet – på linje med Tune og Gokstad
Bare én av storhaugene på Borrefeltet er fullstendig utgravd. Dette ble gjort i 1852, og det er fra denne haugen praktfunnene fra Borre kommer fra. På grunn av den ukyndige utgravningen av Skipshaugen på Borre, gikk dessverre mye kunnskap tapt i prosessen. Borrefunnet regnes likevel på linje med skipsgravene fra Tune og Gokstad.
Kilde: Midgard vikingsenter