Arkeologer på 1800-tallet ble overrasket over hvor mange gravhauger og andre fortidsminner de fant oppe på raet. Forklaringen er at "hovedveien" gikk her, og jordsmonnet var velegnet for datidens jordbruk. Gårdbrukere på Fevang fant mange gjenstander i graver som de hadde gravd i, eller kort og godt fjernet, på 1800- og tidlig 1900-tallet. De som var historisk interessert, sendte dem inn til museet Oldsaksamlingen sammen med beskrivelser av fornminnene.
Arkeolog Nicolay Nicolaysen oppsøkte og gravde ut mange av gravhaugene. Han fant gravhauger med og uten steinring langs kanten, runde gravrøyser og både avlange, trekantede og firkantede enslige bautasteiner – samt bautasteiner i grupper. Det ble konkludert med at på Fevang fantes omtrent alle de former for graver man kan tenke seg fra tiden før kristendommen ble innført. Nicolaysen fant ut at det er blitt gravlagt folk her i over 1000 år – fra tiden rundt Kristi fødsel og fram til de kristne kirkegårdene først ble etablert. I tillegg viste de rike gravfunnene at mange av de gravlagte hadde vært mektige menn og kvinner i sin samtid.
En annen gravmarkering av stein som også fantes på Fevang den gang, var en såkalt dommerring. Den besto av seks store, reiste steiner i en sirkel rundt en enda større stein i midten. Tidligere trodde folk at slike steinformasjoner i oldtiden hadde vært stedet der det ble holdt rettssaker, og at dommerne hadde sittet på hver sin stein.
Blant annet ble et gullsmykke, som kalles berlokk, funnet i en kvinnegrav på Fevang – sammen med to gullperler, to blå glassperler, en hårnål og to draktspenner av bronse, leirkar og brente bein. Denne graven er fra perioden 0-400 e.Kr. (eldre jernalder).
Det er i dag ikke så mange gravhauger eller gravrøyser igjen på Fevang, men opprinnelig må det ha vært flere hundre. Det vakre gravfeltet inne i bøkeskogen er tilrettelagt for interesserte. Det er en av de siste større restene av de en gang mange store samlinger med graver som lå i dette kulturlandskapet.
Områdene på Fevang og terrenget ved gravfeltet er idag fullt av spor etter gammel jordbruk. Rydningsrøyser, steingjerder og åkerstykker som er restene av en jernaldergård. Noe er enkelt å se, men mange av sporene er mindre synlige, slik som de fleste rydningsrøysene som er svært små, lave og overgrodd. Rydningsrøysene er resultat av steinplukking gjennom tidene, og det er dem vi finner aller flest av her.
Kilde: Vestfold og Telemark Fylkeskommune