Koret i romansk stil sist på 1100-tallet, skipet i gotisk stil fra siste del av 1200-tallet. I mer enn to hundre år var kirken bordkledd og hvitmalt. Først i 1905, da Riksantikvaren skulle foreta en oppmåling, kom stavkirken til syne bak kledningen.
Kirken er en av tre stavkirker i Norge som har midtstolpe. Opprinnelig var det jordgulv i kirken, med noen paller langs veggene. Her kunne gamle og skrøplige sitte, resten stod under messen.
Kirken har 12 bærestolper eller staver, alle ulike, og en midtstolpe. Kirken har vært rikt dekorert. Gamle dekorasjoner som har vært mulig å tyde, er frisket opp av Finn Kraft. 8-10 godt synlige innvielseskors er fra da kirken var ny. På nordveggen er det tegnet en Hansakogg fra ca. år 14-1500.
Treskjæringen på altertavlen er i Jarlsberg-renessanse fra 1630-40-årene. Alterbildene vi ser idag "Korsfestelsen" og "Himmelfarten", er malt av Finn Kraft i 1960. Bildene er malt på plate som er satt utenpå de gamle renessansemaleriene.
Prekestol fra 1848, malt av Hans Andersen Sjue og døpefont i tre fra 1782, med messingfat fra 1683.
Blant kirkens skatter kan nevnes en vindfløy av bronse fra før 1290. Runestav med runeinnskrift og hakk for bønner. To kister fra middelalderen. Sølvkalk fra 1791. Røkelseskar i bronse.
Slik kirken fremstår i dag, er den et resultat av en lang bygningshistorie. Allerede i 1689 var den svært forfallen og trengte en omfattende istandsetting. Det ble lagt ny himling, den karakteristiske svalgangen rundt kirken ble fjernet og den ble bordkledd utvendig. På midten av 1800-tallet gjennomgikk den en ny istandsetting. Denne gangen ble den bordkledd innvendig og tilført et galleri. Dermed var i lang tid middelalderkirken både glemt og gjemt.
Kirken ble restaurert i 1948. Stavkirkens interiør er i stor grad preget av denne svært omfattende "ombyggingen" som ble foretatt like etter krigen, under ledelse av arkitekt Otto L. Scheen. Alt som ikke var opprinnelig ble "skrelt" bort. Bortsett fra ytterveggene ble alt revet. De eldste etterreformatoriske vinduene ble tatt opp igjen, og de gamle dørene ble erstattet av nye av samme slag, en opprinnelig syddør i skipet lukket man igjen. Våpenhuset ble fornyet, med åpen forhall. Sakristiet fra forrige århundre ble skiftet ut med et nytt i harmoni med kirkens eksteriør. Til tross for en slik bygningsmessig medfart har Høyjord stavkirke likevel beholdt sitt stavkirkepreg. Den har også utrolig nok enkelte opprinnelige symboler intakt.
Tekst: Anne Kari Vilne (tidligere Annebu kommune).
Kirken har 150 sitteplasser.