Det 21,5 m lange Osebergskipet viste seg å være en graven til en høytstående kvinne, kanskje en dronning, datert helt tilbake til 834 e.Kr. Skipet var fullastet av gaver til ferden over til dødsriket, bl.a. osebergvognen, fem vakkert utskårne dyrehodestolper, fire sleder, senger, kister og vevstoler. I haugens gravkammer og plyndringslag ble det funnet skjelettrester etter to kvinner.
Gravhaugen, 40 m i diameter, ble restaurert i 1947.
Lenge antok man at dette var graven til dronning Åsa, bestemor til Harald Hårfagre. Derav navnet Oseberg. Forskere på Kulturhistorisk museum foretok en vurdering av bevaringsforholdene til skjelettene. Haugen ble åpnet igjen høsten 2007 og skjelettene er sikret og DNA-analysert. Den eldste ble meget gammel for den tiden, nærmere 80 år. Den andre kvinnen er noe yngre. Begge hørte til "overklassen", men ingen av dem kan ha vært dronning Åsa som man tidligere har spekulert på. Nye vitenskaplige undersøkelser i 1992 daterer gravleggingen til 834 og peker på dronning Alvhild, som var gift med kong Gudrød før Åsa.
Det finnes en kultursti langs Vellebekken til graven.
Kopi av Osebergskipets vakkert utskårne baug finnes på Slottsfjellmuseet. Det originale skipet med dets innhold står utstilt på Vikingtidsmuseet i Oslo.