TIL KRISTINA-DAGEN DEN 3. SEPTEMBER 2006 i Tønsberg
Melodi: " I natt jag drømde….."
Kristina Håkonsdatter het
Prinsessen ung og skjønn.
Hun drømte om en kjærlighet,
men holdt sitt håp i lønn.
I kongsgård og på Tunsberghus
der rådde mot og makt;
om Noregsveldet, ble det sagt
var ingen grense lagt.
Den bolde Håkon håpet på
en keiserkrone stor,
mot sør han så der Spania lå,
hans bud bar disse ord:
"Jeg har en datter, ei der fins
no`n skjønnere her nord,
Kristina ønsker seg en prins
fra Spanias solvarme jord."
Det var en løgn, men snart hun sto
med sorg i jomfruskrud,
fra Tunsberg over hav hun dro
som Don Felipes brud.
Kristina sørget, øyet gråt,
prinsessens hjerte blør,
i tanken går en lengs`lens båt
hver natt fra slottet der sør.
Kristina, som symbol du står
på kvinnen gjennom all tid,
du dør midt i den ungdoms vår,
din vei var aldri strid.
Til Covarrubias i dag
der går en pilgrims vei
til en prinsessesarkofag,
Kristina – vi kneler for deg.
Erling Dittmann