Farrisvannet

Farrisvannet strekker seg fra Kilen i Larvik i sør til Siljan i nord, og har et areal på 21 km². Spesielt på sommerstid er aktiviteten stor i Farris.

Mange øyer og viker gir unike muligheter til utflukter, både med båt og kano. Deilig er det også å vandre til fots langs Farris, og det finnes oppmerkede stier til dette formålet. Både bær, sopp, fugle- og dyreliv finnes i rikt monn i disse traktene.

Farrisvannet består også av Farriselva, som munner ut i havet ved Larvik og er på ca 1 100 meter. Elvas fossefall har siden 1500-tallet vært en vesentlig kilde til byens industri.

Farriskilen i sydøst var i sin tid et knutepunkt for vinteridrett i Larvik, bl.a annet for skøyteløp og skirenn.

Helleristninger på Haugen

Det er bronsealderens befolkning som har hugget forskjellige symboler på en østvendt bergflate. Her kan du se skip, spiralfigurer og skålgroper.

For å komme til helleristningene følger du rv.303 fra Larvik mot Sandefjord. Ta av ved Løve mot Istrehågan, men kjør ca. 2 km videre i nordlig retning.

Citadellet

Citadellet er en del av Stavern fort som grev Ulrik Frederik Gyldenløve fikk bygget under den såkalte Gyldenløvefeiden mot svenskene fra 1675 -79. Det ligger på Stavernsøya rett utenfor Stavernbyen, og er i dag friareal.

Fortet ble en viktig base for Tordenskiold og hans flåte under den store nordiske krig 1709-1720, og var et svært sentralt punkt for sjøtrafikken til og fra Danmark i denne perioden. Fortet skulle blant annet forsvare utskipingen av kanoner og kuler fra jernverket i Larvik.

Stavern fort og havn ble brukt som eneste flåtestasjon for norsk-danske krigsskip og for lasteflåten som opprettholdt forbindelse av post og forsyninger mellom Danmark og Norge under krigen. 
Det var i disse årene tidlig på 1700-tallet at sjøhelten Peter Wessel Tordenskiold utfoldet seg i Stavern, det stedet han anløp oftest av alle nordiske havner. Historien forteller at han forelsket seg i en Stavernspike, og det sies at hun går igjen på Citadellet.

Deler av murene og vollene på Stavern fort ble fjernet, og andre deler fornyet, da Fredriksvern ble anlagt som hovedstasjon for den norske marinen fra 1750 til 1758. Slik ble det gamle fortet en del av Fredriksvern Verft. 
Kruttårnet, det eldste bygget i anlegget, er karakteristisk utformet og i dag en kjent turistattraksjon dit det guides om sommeren. Museet og teateroppsetningene der sommerstid trekker alltid mange turister.

I den gamle kommandantboligen på Citadelløya har landets billedkunstnere hatt sitt feriested siden begynnelsen av 1900-tallet. Hans Gude, Christian Krogh og Odd Nerdrum kan nevnes blant de mange som har besøkt Citadellet og fått inspirasjon der.

I dag står Tordenskiold bredbent i bronse på en knaus ved havna og skuer ut over sin gamle ankerplass. Statuen av sjøhelten er laget av billedhugger Gustav Vigeland.

 

Bøkeskogen

Bøkeskogen i Larvik er 300 mål stor og troner majestetisk på toppen av Larvik by. Dette er et vakkert tur- og rekreasjonsområde, med blåmerkede rundløyper på 2, 6 og 10 km. Stikart finner du her.

Under det høye taket av bøkekroner oppstår spennende lysspill og en romklang som gir både fuglesang og musikk en ekstra intensitet. Nyskogen skinner i sin lysegrønne prakt når måneden heter mai, og naturen våkner til liv etter lang tids dvale.

Bøkeskogen er en del av den store Ra-morenen fra slutten av siste istid. Ra-morenen går gjennom Vestfold, fra Horten til Mølen. Nede i ra-ryggen (som består av mye leire, blandet med sand, grus og stein) går det noen gruslag der vann kan bevege seg. Dette er kilden til Farris, kildevannet, som kommer fram i Olavskilden nede ved fabrikken.

Fun fact: I steinalderen var Farris en fjordarm med saltvann – her levde våre forfedre godt beskyttet mot storm og uvær, og kunne fiske og plukke østers og andre skjell til en rikholdig meny!

Bøkeskogen har helt siden 1800-tallet fungert som utfluktssted for byens befolkning, og er blitt mye brukt til byfester og markeringer. Blant annet er Bøkeskogen et naturlig samlingspunkt på 17.mai.

På den store plassen rett ved hovedporten finner du Bøkekroa, som er et svært populært utfartssted. Her får du alltid god mat, og swingende jazzmusikk serveres i sommerhalvåret. Rett ved siden av er det en friluftsscene som ofte blir brukt i forbindelse med ulike musikkarrangementer.

Bøkeskogens høyeste punkt er Utsikten. Her har du flott utsyn over Farrisvannet. Med fine gangstier og turløyper strekker skogen (etter hvert ikke bare med bøk) seg oppover langs Farrisvannet som en nydelig, langstrakt naturperle.

Blokkhusene i Stavern

Blokkhusene, som ligner stabbur, er bygninger som er blitt et symbol for Stavern. Opprinnelig var husene en del av Fredriksvern verfts forsvarsanlegg og ble oppført i perioden 1788-92 som et ledd i å forsterke forsvaret mot landsiden. 

Tre blokkhus ble bygd på høyder rundt Stavern i løpet av disse årene, og mellom blokkhusene ble det bygd 2-3 meter høye tømmerpalisader med patruljeganger ned mot sjøen. Palisaderekken ble dessuten forsterket med kanoner. Blokkhusene og det utvidede forsvarsverket med palisader og kanoner ble bemannet under Napoleons-krigene fra 1807-1814.

Da Stavern var egen kommune fra 1946-87 utgjorde blokkhusene en del av kommunevåpenet.

I dag er det kun 2 av blokkhusene som fortsatt er bevart.

Brunla gravfelt

Nærmere 90 graver, brønner og groper finnes på området, som er på over 120 dekar.

Etter et omfattende restaureringsarbeid for å gjenskape vegetasjonen slik den tidligere har vært, er det blitt oppdaget en mengde nye graver og spor etter eldre dyrking på gravfeltet på Brunla og Agnes.

Informasjonstavle på stedet.

Larvik museum

Larvik Museum er et kulturhistorisk museum som utforsker og formidler byens historie, med hovedvekt på grevskapstid, kulturmiljø og byutvikling.

To visningssteder

Larvik museum har visningssteder og utstillinger i Herregården og Sjøfartsmuseet. Herregården og Sjøfartsmuseet holder åpent i sommersesongen alle dager fra 11-16. Utenfor sommersesong er det åpent etter avtale.

Mer informasjon om Larvik museum finner du på Vestfoldmuseene.no.

 

Kaupang Vikingbyen

Om Kaupang byen
Kaupang ble grunnlagt ca. år 800. Beliggenheten var vesentlig da byen ble anlagt som et knutepunkt for handel og produksjon. Her var det livlig aktivitet og folk fra mange land. På Kaupang i dag er det bygget et vikinghus slik som en mener husene i byen var. Her kan man også se en modell av en del av byen og bli kjent med hvordan byen lå i landskapet.

Forskningen
Mange har gravd og forsket på Kaupang helt fra 1800-tallet og frem til nå. Mesteparten av byen er fortsatt ikke utgravd. I utstillingene får man et innblikk i hvordan arkeologene jobbet, hva de fant og hva vi vet om Kaupangs historie i dag. 

Kaupangprosjektet er vertskap på Kaupang, og tilbyr omvisning og guidede turer hver dag det er åpent. Ta del i historien om vikingenes liv og død i byen. Opplev håndverk, kunnskap, religion og matkultur. Se og hør om handel, handelruter og handelsvarer fra fjern og nær.

Aktiviteter i høysesongen 
Hver onsdag – familiedag med vikingmat
Barna kan delta på arkeologisk utgraving, bueskyting, spill, quizløype og leker. 
Midt på dagen får man kjøpt lunsj – nylaget og smakfull vikingsuppe.

Hver torsdag  – Vandring på Nordre Kaupang
Torsdagene 18. og 25. juli, og 1. og 8. august blir det vandring og fortelling, begravelser og arkeologi. Hvem kan ha blitt begravet der og hvordan foregikk det? Turen starter kl. 13 og varer ca. 1 time. 

Dukketeaterforestillingen Kjærlighet og Rampestreker
spilles torsdagene 4. og 11. juli kl. 13. Forestillingen er produsert og spilles av Teater Fabel, Inger Merethe Johnsen. Forestillingen passe

Fasanatur!
Kulturløype for barn, unge og voksne. Ta med smarttelefonen! Løypa er lett tilgjengelig, har spørsmål og svar, og er tilrettelagt for alle aldre. Løypa er gratis, kan oppleves når som helst og starter på parkeringsplassen på Kaupang. Sjekk ut fasanatur.
Det finnes en enklere utgave for barn, der en ikke trenger smarttelefon. 

For grupper
Formidling og aktiviteter tilrettelegges og tilpasses grupper etter behov. Kaupang vikingbyen kan ta imot opptil 100 personer. Her kan du få vikingmat, laget på over åpen ild, slik vikingen gjorde. Vikingespill alle kan delta i, håndverk og praktiske utgravinger for barn. Prøv å skyte med datidens pil og bue, eller delta i vikingkonkurranser. 

På sykkel i vikingland
Sykkelbrosjyre som viser vei og beskrivelse av 10 fine kulturarvs-steder i Skiringssal. Les mer om sykkel i vikingland her.

Fredriksvern verft

Grunnen til etableringen var faren for krig mot Sverige. Stavern hadde en strategisk beliggenhet både i forhold til Sverige og Danmark, og havnen hadde to utløp slik at skip kunne seile inn uansett vindretning. Havnen var dessuten lett å forsvare fra sjøsiden, der man blant annet hadde Stavern fort (Citadellet) som forsvarsverk. Som en del av den militære etableringen i Stavern ble det bygd egen kirke (1756), og boligbrakker for de militære mannskaper utenfor festningsvollene. Både kirken og brakkebygningene utgjør i dag en viktig del av Staverns særpregede miljø.

Fra 1750 til 1814 var verftet dansk/norsk flåtestasjon for søndre del av Norge. I 1814 ble verftet hovedbase for den nye norske marine. Utdanningen av sjøoffiserer måtte nå skje i Norge, og i 1817 ble forløperen til Sjøkrigsskolen, Sjøkadettinstituttet, etablert i Stavern.

I 1818 ble det besluttet å flytte marinens virksomhet til Horten. Flyttingen ble fullført i 1850, men marinen hadde fortsatt noe virksomhet i Stavern fram til 1896. Dette året etablerte Krigsskolen sine årlige sommerøvelser ved verftet. Denne aktiviteten varte til 1934, da luftvernartilleriet fikk verftet som skole og øvingssted. Etter krigen har Fredriksvern verft vært et skolesenter for Luftforsvaret. I 2002 ble all forsvarsaktivitet lagt ned, og Justissektorens kurs-og øvingssenter flyttet inn.

Verftsområdet er åpent for publikum, og flere av de vernede bygningene rommer utstillinger knyttet til verftets historie samt utstillinger av kunst/kunsthåndverk. Påske- og høstutstillingene er spesielt populære blant publikum.

Det arrangeres guidede turer for grupper på verftsområdet og i flere av de historiske bygningene.